AKTUELT – ARKIV – 2009

For 30 år siden hadde radikale kvinner aksjoner på ”strøket” i Oslo for å identifisere prostitusjonskunder. Målet den gang var å synliggjøre kjøperen og hans ansvar. Aksjonen ble ikke tatt godt imot blant kvinnene som solgte seksuelle tjenester. Mange feminister skjønte ikke hvorfor – det var jo godt ment. De ville jo bare kvinnenes beste. 

Arne Randers-Pehrson, Konsulent, Pro Sentret

I Norge ble kjøp av sex forbudt fra og med 1. januar i år. Men den unge eks-politikeren «Jonas» har ingen planer om å slutte å prostituere seg. 

«Jonas» synes at det er veldig trist at politikerne nå har kriminalisert frivillig prostitusjon mellom voksne mennesker.

– Jeg synes det umyndiggjør mennesker og tar fra dem retten til å bestemme over egen kropp. I tillegg tror jeg kriminalisering vil føre til enda mer sosial utestenging av prostituerte, og det vil sannsynligvis føre til at kriminelle får et enda større grep om prostitusjonsmarkedet. Det er veldig leit, for det trenger ikke å være slik, sier «Jonas» som er i begynnelsen av 20-årene.

Hege Olsen

Dette er en gruppe for alle os, der mener, at kampen for sexarbejderes rettigheder er en feministisk kamp. Vi ønsker at bekæmpe diskrimination og undertrykkelse af ALLE kvinder!

STOP KRIMINALISERING AF SEXARBEJDE! STOP SEXKØBSFORBUDET!

At ulovliggøre sexkøb er ultimativt at ulovliggøre sexarbejderen. Den eneste forskel er, at man ikke engang tilkender den kvindelige sexarbejder ansvarlighed nok til at kunne stille hende til regnskab for sine egne valg. Vi kræver en ende på dette forkvaklede kvindesyn!

Ifølge Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratets avdeling for miljø og helse, vil de i løpet av kort tid sette i gang arbeidet med å kartlegge mannlig prostitusjon. 
– Dette ble mer aktualisert i forhold til kriminaliseringen av sexkjøp fra 1. januar. Det kom da tydeligere fram at det er et kjønnsperspektiv innen prostitusjon, og behovet for å vite mer om menn som selger sex har blitt mer tydelig.

Hege Olsen, Blikk

UNDER OVERSKRIFTER som «Prostituerte herjer fritt», «Sexsalget eksploderer» og «Nordens største horegate» har vi de seineste årene kunnet lese om endringer i det norske prostitusjonsmarkedet. På mange måter er også disse overskriftene betegnende for dramatikken journalistene formidler og beskriver. 

Det er spesielt de nigerianske kvinnene som har vekket offentlighetens oppmerksomhet (og forargelse). Ikke bare fordi de oppfattes som mer synlige på grunn av deres hudfarge, eller fordi de etter hvert er blitt en dominerende gruppe i gateprostitusjon, men også fordi de oppleves som mer påtrengende.

Synnøve Økland Jahnsen, sosiolog, UiB

Jeg krever retten til å problematisere påstander om sexkjøpslovens fortreffelighet, uten at dette reduseres til uttrykk for «kvinnefiendtlige» holdninger jeg ikke kjenner meg igjen i. 

AGNETE STRØM i Kvinnefronten gir en feilaktig fremstilling av mitt innlegg i BT 04.11. 
Jeg gir etter hennes mening uttrykk for en snever forståelse av bakgrunnen for at vi for første gang fikk et politisk flertall for kriminalisering av sexkjøp.

Synnøve Økland Jahnsen, sosiolog, UiB