I forarbeidet til lovforbudet mot sexkjøp så vel som under selve lovbehandlingen, ble det sagt av lovgiverne og departementsrådene at forbudet skulle følges opp med sosiale tilbud og skadereduksjonstiltak for selgersiden. Det hersket om enn med ulike fortegn en tverrpolitisk omsorg for kvinner i både gateprostitusjon og grensekryssende prostitusjon. Ifølge både de rødgrønne og Krf var forbudet ikke bare den beste, men også den eneste måten å beskytte disse kvinnene på. Mens Frp, Høyre og Venstre på sin side hevdet at et forbud ville være til mer skade enn gagn for en sårbar gruppe, spesielt de utenlandske kvinnene og kvinnene med rusproblemer som jobbet i prostitusjon. Dette var på nasjonalt nivå.