- Parolen var interessant for oss siden det var en spesiell situasjon hvor den ble ødelagt. Dette vitner om en aktuell stridssak, sier leder for Skeivt Arkiv, Runar Jordåen.
Lørdag 1. juli etter at årenes beste og største Pride Parade var ferdig og Spikersuppa i Oslo var fylt til randen med festglade mennesker, overleverte Andrés Lekanger PIONs flerrede parole til Skeivt Arkiv.
Overleveringen var uten fanfarer og tromboner, men skjedde stille og rolig midt mellom begges stands på Pride Parken.
Og det er fint å vite at framtidens skeive, forskere og andre, vil se parolen og lure på hva var det som egentlig skjedde her? Hvorfor er en parole med påskrift Sex Workers Rights = Human Rights, flerret i to, og hva gjør den egentlig her på skeives historiske arkiv?
- Skeivt Arkiv ønsker å ta vare på bannere og paroler som har med skeiv historie og med seksualitetens historie å gjøre, sier Jordåen. – Det er viktig at arkivet ikke bare baserer seg på skriftlig materiale, men kan vise miljøene og det levde livet som vi for eksempel gjorde på utstillingen Skeivt Uteliv som var på Kulturhistorisk museum i sommer.
Det er derfor enda finere å tenke på at med denne gesten; å be om å få PIONs parole til arkivet som samler LHBT-befolkningens historier, understrekes de nære bånd som det er mellom sexarbeiderbevegelsen og homobevegelsen. Og som Jordåen sier, forteller parolen en historie om både skeiv- og seksualitetens historie.
Det første opprøret som dannet opptakten til Stonewall-opprøret var transkvinner som jobbet som sexarbeidere og hadde fått nok av politivold og brutale oppførsel, og gikk til motangrep. I Norge delte horer & homser samme skjebne inntil sex blant menn ble avkriminalisert i 1972, mens relasjonen mellom transpersoner og sexarbeiderne holdt stand i mange år etter at andre av LHBT-befolkningen kunne leve fritt. Som seksuelle subkulturer og samfunnsmessige outcasts sto man sammen, har jeg latt meg fortelle.
Sexarbeiderbevegelsen var også en del av de første spirene av kvinnebevegelsen; horer, husmødre og andre – sistnevnte var lesbiske kvinner, samlet seg i felles kamp mot undertrykking og for økonomisk selvstendighet og sosial frihet. Både sexarbeiderne og lesbene ble ganske kjapt skuflet ut, og mens sistnevnte etter hvert aller nådigs fikk innpass, var førstnevnte dømt til et evig liv som bærere av kvinnebevegelsens offer for patriarkatets makt og overgrep.
Og det var nettopp det - sexarbeidernes manglende respekt for sine mektige medsøstres krav om å plassere seg pent i rekkene, som førte til at parolen ble flerret.
Rett skal være rett og vi utøvde «sivil ulydighet»; parolen var ikke meldt inn og vi visste at vi var høyst uønsket av 8.marskomiteen.
Men, likevel:
- Jeg skal faen meg ikke ha noen som bruker begrepet «sexarbeider» i mitt tog, hylte representanten fra 8. marskomiteen, før hun i vilt raseri tok grep i parolen og flerret den i to.
Hun hadde et par ganger gitt ordre om at vi måtte forlate Youngstorget med parolen. En stakket stund så det faktisk ut til at det var akkurat det vi måtte gjøre. Men så fant ett av PIONs lyseste hoder ut at vi hadde nok PION-buttons til å tråkle den sammen igjen.
Som sagt så gjort. Og vi gikk i toget.
8.marskomiteen har ikke beklaget saken. Tvert imot så har meldingen vært at PION har seg selv å takke når organisasjonens aktivister velger å ikke stille seg bak kvinnebevegelsens paroler. Ane Stø skrev i Klassekampen (14.mars 2017), «at PION vet godt at parolen «Sexworkers rights = human rights» ikke er velkommen i toget, men istedenfor å fokusere på bedre helsetjenester, oppholdstillatelse for traffickingofre, eller andre krav for å bedre prostituertes rettigheter, velger de konfrontasjon med kvinnebevegelsen. Dette er ikke i de prostituertes interesse.»
Stø formidler ikke hvilke helsetiltak Kvinnegruppa Ottar har foreslått, som PION burde stille seg bak. Det vi vet er imidlertid at gang på gang har Ottar-kvinnene stilt paroleforslag med krav om Pro Sentrets nedleggelse. Et forslag som har gått igjennom inntil det ble nedstemt i 2014.
Det er i tillegg bekymringsfullt at kvinnebevegelsen som i andre fora har løftet hatsnakk og trolladferd som et stort samfunnsmessig problem, selv tyr til de samme virkemidlene når de møter uenighet og motstand.
Men PION har valgt å overse det på samme måte som at vi rir andre prinsipper; vi anmelder ikke personen for hærverk.
I stedet ser vi framover til neste 8. mars, ny PION-parole og mange mennesker som hyller kvinner av alle kjønn og identiteter, rett til å markere den internasjonale kvinnedagen. Mens vi venter kan vi glede oss over at 8.mars 2017 ikke forsvinner i glemselens slør.
Hurra for Skeivt Arkiv!
