PION fremmer paroleforslag til 8. mars i år, sammen med en rekke andre organisasjoner: FRI Oslo og Akershus, Skeiv Verden, Skeiv Ungdom, HivNorge, SNU og Motmakt. Parolen vi ønsker å få med i toget er “Sex Workers’ and trans rights = feminism”.
Vår parole handler om at rettigheter for sexarbeidere og transpersoner må beskyttes. Å støtte det mener vi er solidarisk feminisme.
Transpersoner og sexarbeidere er marginaliserte grupper som statistisk sett er langt mer utsatte for vold, trakassering og seksuelle overgrep. Vi ønsker å markere at vi støtter og jobber for en inkluderende feminisme, at vi respekterer alle menneskers selvråderett over egen kropp og identitet, og at vi står sammen med de som er mest marginaliserte – i solidaritet.
Hvorfor vi fremmer parolen?
Feminismen er en mangfoldig bevegelse. Alle feminister har det til felles at vi ønsker å kjempe mot maktstrukturer som undertrykker og begrenser noen av oss, og gir andre privilegier på bakgrunn av kjønn. En solidarisk feminisme er også en kamp mot alle former for rasisme og sexisme.
De av oss som er transpersoner og sexarbeidere har til felles at vi stadig opplever å bli forsøkt definert ut av den feministiske bevegelsen eller kvinnefellesskapet. Derfor mener FRI OA, og mange med oss, at det er ekstra viktig at vi er mange som viser at vi ønsker en solidarisk feministisk bevegelse, som evner å ivareta transpersoner og sexarbeideres menneskerettigheter, og respekterer alle menneskers rett til å definere seg selv.
Transpersoner og ikke-binære har etter hvert blitt anerkjent av 8. marskomiteen og i parolemøtene, men det har vært en kamp gjennom flere år for å komme hit. De siste årene har vi fått gjennom paroler om kjønnsmangfold og mot den tidligere praksisen om tvungen irreversibel kastrering for å endre juridisk kjønn. Det er veldig bra. Autonomi og råderett over egen kropp og identitet er en sentral tanke i feminismen, og det er ikke vanskelig å skrive kampen transfolk og interfolk kjemper inn i en feministisk forståelse av verden.
Men vi opplever stadig at forskjellige stemmer forsøker å definere de av oss som er transpersoner ut av den feministiske kampen, eller ikke anerkjenner transkvinner som kvinner. Ved å vedta denne parolen kan vi vise at store deler av den feministiske bevegelsen støtter transpersoners rettigheter og anerkjenner de av oss som er trans som en selvfølgelig del av bevegelsen.
Det har allerede blitt debatt om paroleforslaget. Både Kvinnegruppa Ottar og Kvinnefronten har skrevet innlegg i Klassekampen der de blant annet hevder at vi støtter slaveri på grunn av denne parolen, fordi vi bruker ordet sexarbeidere.
Vi støtter selvfølgelig ikke slaveri. Mennesker som selger sex er en mangfoldig gruppe. Blant de av oss som selger sex finner du folk som omtaler seg som sexarbeidere, noen av oss har sex mot gaver, og andre vil si seg utsatt for prostitusjon. De av oss som tilhører denne gruppa har også forskjellige grunner til å gjøre det. Dette betyr ikke at vi ikke anerkjenner at mange som selger sex lever under forferdelige forhold, med tvang, vold og et sviktende offentlig støtteapparat.
Men å omtale en hel gruppe som slaver oppleves for mange umyndiggjørende, og bidrar bare til ytterligere ekskludering og stigmatisering av sexarbeidere.
Nettopp derfor er det viktig å verne om en grunnleggende verdi i den skeive bevegelsen: at mennesker har friheten til å definere seg selv, og selv har råderett over egen kropp og identitet.
Vi er alle enige om at det er behov for flere og bedre hjelpetiltak rettet mot de av oss som selger sex, som helsetilbud, botilbud og oppholdstillatelse for alle som selger sex, men det må skje på premissene til de av oss det gjelder.
Vi håper du kommer på parolemøtet for å stemme frem dette forslaget, og vise at vi er mange som ønsker en solidarisk feminisme.
