10 år med sexkjøpsloven viser at den ikke har fungert optimalt. Vi i FRI mener stemmen til de som selger sex må høres og at loven må må avskaffes.
Etter 10 år med sexkjøpsloven, er det tydelig at den ikke har fungert optimalt, slik Trine Rogg Korsvik, Ane Stø og Anne Kalvig i Ottar også beskriver det i «Sexkjøpsloven 10 år: hva nå?». Men der de ønsker en ytterligere styrking av loven, er det mange – deriblant Foreningen for seksualitets- og kjønnsmangfold (FRI) – som mener at loven må avskaffes.
To punkter står sentralt i vårt syn her. Begge disse punktene handler om å gjøre livene til personer som selger sex så gode som mulig, og forhindre ytterligere marginalisering. For det første er det helt essensielt å lytte til og lære av erfaringer og kunnskap hos et bredt spekter av de av oss som selger eller har solgt sex. Dette er ikke naive, «velmenende» perspektiver basert på en begrenset forståelse av kjønnsmakt og patriarkatet. Det er en fundamental humanistisk holdning som ligger som basis i vår politiske plattform. Dette støttes dessuten av solid nordisk og internasjonal forskning på feltet. Med dette som utgangspunkt mener vi at sexkjøpsloven (straffeloven §316) må avskaffes fordi den hindrer gode og viktige tiltak for å ivareta både personer som selger sex sine interesser og samfunnets interesser. I tillegg mener vi at den såkalte hallikparagrafen (straffeloven §315) rammer feil, og at den bør erstattes av en paragraf som bedre ivaretar personer som selger sex, og i stedet mer presist rammer utnyttelse av andre til sexsalg.
Les også Noen refleksjoner over et tiår med kriminalisering av sexarbeid
For det andre må vi ha et bredt og kritisk blikk på hvordan sexkjøpsloven faktisk håndheves og de konsekvenser dette har for utsatte grupper i samfunnet vårt. De som selger sex sin stemme må styrkes i debatten om lovverk og hjelpetiltak rundt kjøp og salg av sex. Mange mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, livnærer seg helt eller delvis av å selge seksuelle tjenester, og er ofte svært utsatte for vold og ytterligere marginalisering. De som ønsker seg ut finner begrensede muligheter til å kunne gjøre dette på en meningsfull måte.
Skal hverdagen til mennesker som selger sex bli bedre må vi slutte å være opptatt av prinsipper som er komfortable for oss som ikke er involvert. Vi må være opptatt av at folks liv skal bli reelt så god som mulig. Når loven som var ment til å beskytte viser seg å ytterligere marginalisere må vi tørre å stille spørsmål ved loven. Når personer som selger sex forteller oss at tilbudene og tiltakene ikke treffer må vi også tørre undersøke heller enn å undergrave menneskene som påpeker feilene. Moralisering og avvising av synspunkter som ikke passer eget syn, karakteriseres dessverre mye av kontroversene rundt sexarbeid. Vi finner det oppsiktsvekkende at feminister avviser sexarbeideres egne stemmer og uttalte behov, og også forskning som ikke passer med Ottars politiske syn.
Rapporten til Vista Analyse det refereres til av Ottar-aktivistene er omdiskutert, og ikke minst kraftig kritisert av sex-arbeidernes egne interesseorganisasjoner. Seriøs forskning på effekten av sexkjøpsloven i Norge og internasjonalt finnes det nå en del på, blant annet fra professor May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo, som redigerer en bokserie på renommerte Routledge, Interdisciplinary studies in sex for sale. På tross av en grundig historikk som er skissert i artikkelen, kan det virke som om Ottar har glemt at den feministiske bevegelsen i stor grad er basert nettopp på den politiske slagkraften i stemmene og historiene til marginaliserte mennesker. Det må også gjelde innen sex-salg, uansett hva vi måtte mene om tematikken generelt, og da må stemmene og erfaringene til de av oss som faktisk har erfaring med det også lyttes til, og forskning som kompliserer svart-hvitt synspunkter vurderes.
For oss i FRI er det klart at en bred kunnskapsplattform må være basis for en frigjøringspolitikk også på et kontroversielt tema som sexarbeid.
Elisabeth Lund Engebretsen er medlem av sentralstyret i FRI – foreningen for seksualitets- og kjønnsmangfold, og førsteamanuensis ved Nettverk for Kjønnsforskning, Universitetet i Stavanger.
Først publisert i Radikal Portal 7. oktober 2019
