Angrepene på OnlyFans og Pornhub er moralsk panikk der barn skyves foran i et forsøk på å sensurere seksualitet bort fra det offentlige rom. Samtidig presses sexarbeidere på gata - og inn i hendene på kriminelle og utnyttende bakmenn.
De siste årene har sett angrep på nettsider som OnlyFans, som inneholder og/eller distribuerer eksplisitt seksuelt innhold fra sexarbeidere. Kvinnegruppa Ottar har ført den moralske panikken inn til det kommende hovedparolemøtet i 8. marskomiteen i Oslo, med hovedparoleforslag “Stopp pornokulturen – samtykke lov nå”.
I tillegg til at de krever nettfilter mot porno. Bak kravet om sensur og forbud hevdes behovet for å beskytte barn og unge mot porno. Da VISA og Mastercard utestengte Pornhub i 2020, var argumentet at dette visstnok var eneste måte å bekjempe overgrepsmateriale på.
OnlyFans fortjener kritikk, men …
I skyggen havner diskusjonen om sexarbeideres arbeidsvilkår. OnlyFans har vist en manglende evne til å følge opp klager om at videoer fra siden spres mens sexarbeiderne bak taper penger. De har ikke vært gode på å beskytte sexarbeidere mot trakassering, eller forberedt 18-åringer som deler nakenbilder, på at de faktisk kan miste kontrollen over bildene.
Nettsiden har fått berettiget kritikk om ikke å gjøre nok for å stoppe ulovlig innhold. I 2020 ble det avdekket rundt 36 tilfeller av porno med mindreårige på OnlyFans.
Samtidig rapporterte Google, Dropbox, Microsoft, Snapchat, TikTok, Twitter og Verizon Media inn over 900 000 tilfeller av barnepornografisk materiale i fjerde kvartal av 2020. Mens Facebook i løp av bare en tre måneders periode i 2020 måtte trekke tilbake 12,4 millioner bilder som inneholdt utnyttelse av barn. Ingen radikalfeminist vil derimot sende inn et hovedparoleforslag om å stenge ned Facebook.
Løsningen er ikke forbud
De har selv aldri håndterer pikk (eller andre kjønnsorganer) for cash, men radikalfeministene er frekke nok til å tro de kan definere hva som er samtykke for oss. Kjønnsmaktanalysen sier nemlig at så lenge menn kan kjøpe sex og porno, er alle kvinner undertrykt. I stedet for å foreslå løsninger som systemer for å verifisere deltakerne, er løsningen derfor alltid å forby eller sensurere porno.
I tillegg til å beskytte mot Covid-19, vil det å ha sex med en elsker foran kamera, mot cash, være tryggere enn å treffe potensielle voldelige kunder på gata. Treffer man kunder via nettet er det lettere å gjøre sikkerhetsvurderinger på forhånd, samt at politiet kan spore opp kriminelle i ettertid siden de legger fra seg digitale spor.
Farligere hverdag når nettsider stenges
Sexarbeidere – også ofre for tvang – får en farligere hverdag når nettsider vi bruker stenges og en generasjon som aldri har solgt sex på gata, presses utendørs og blir avhengige av tredjepart for å få kontakt med kunder. Dette øker risikoen for å bli utnyttet, men uansett at man må jobbe mer for mindre utbytte, siden tredjepart tar store deler av inntekten som betaling. Om ikke man havner på gata kan man presses over til det mørke nettet (Dark Web), kjent for mye mindre muligheter for myndighets overvåkning.
Styrk sexarbeidernes arbeidsvilkår
I stedet for moralsk panikk over seksualisering av det offentlige, trenger vi å snakke om hvordan vi kan sikre sexarbeideres arbeidsvilkår. Gi barna god seksualundervisning som lærer dem hvordan de skal håndtere pornoen de uansett kommer til å finne, uavhengig av nettfiltre. Det er ellers ingen motsetning mellom å styrke sexarbeideres arbeidsvilkår, og på å bekjempe menneskehandel.
Vår oppfordring til parolemøtet 2. februar er derfor: ikke kjemp mot å bedre våre arbeidsvilkår. Stem for hovedparoleforslaget til PION:
“OnlyFans og Pornhub er vår arbeidsplass - ikke kast sexarbeidere på gata!”
Først publisert VårtOslo
