Den eneste måten en sexselger kan jobbe legalt, er å stå alene på Strøket. Det gjør trusselen mot sexselgeres helse og sikkerhet akutt.
Tenk deg at det var forbudt for deg å innføre sikkerhetsrutiner på arbeidsplassen din. På sykehus landet over gjennomfører sykepleiere daglig tunge løft av pasienter. Løft som kan gi varige ryggskader og kroniske smerter.
Vi tar det for gitt at arbeidsplassen sørger for både rutiner og spesialisert utstyr som avlaster helsearbeiderne når de løfter. I helse- og sosialfaglige yrker, der ansatte risikerer å bli angrepet av pasienter, utarbeides det rutiner som trygger de ansatte i hvordan de gjør situasjonen mindre farlig og beskytter seg selv mot vold.
En gruppe som ikke har lov til å beskytte seg mot vold er personer som selger sex.
Det er fordi bestemmelsene i straffelovens paragraf 315, den såkalte hallikparagrafen, er et hinder for at sexselgere kan jobbe under trygge forhold. I forbindelse med kvinnedagen 8. mars i Oslo har vi derfor sendt inn hovedparoleforslaget «Stopp vold mot kvinner* – fjern hallikparagrafen!»
Arbeidskollektiver
PION utga i fjor rapporten Sårbarhet og samhold hos personer som selger sex via internett. I rapporten intervjues norske og utenlandske sexselgere. Det er godt dokumentert at sexarbeidere er en gruppe særlig sårbar for å bli utsatt for vold, hvilket også kommer frem i rapporten.
I tillegg bidrar også frykten for å bli utsatt for vold i seg selv til stress og redusert psykisk helse for de av oss som selger sex. Sexselgerne i rapporten forteller at de mest foretrukne måtene å selge sex på er i egne leiligheter, på hotell eller i arbeidskollektiv.
Vold øker risikoen for hiv-smitte, men arbeidsfellesskap reduserer risikoen for vold. De av oss som selger sex og organiserer seg sammen med andre, får også bedre psykisk helse samt sikrere sexatferd.
Alene på Strøket
Likevel kriminaliserer hallikbestemmelsen det å selge sex sammen med andre sexselgere. Også kjærester eller venner forhindres fra å holde seg i nærheten av stedet hvor sexsalget foregår, hvor de kan sørge for at det ikke oppstår farlige situasjoner.
Hallikparagrafen forbyr å kjøre sexselgere til stedet hvor de jobber, og den bidrar til diskriminering på leie- og hotellmarkedet av kvinner fra land som forbindes med sexsalg. Den gjør det forbudt å leie ut rom eller leiligheter som sexarbeidere kan jobbe fra.
Den eneste lovlige måten å selge sex på, er også den mest voldsutsatte, nemlig å selge sex alene på gata. Gjerne på avsidesliggende steder, for å unngå oppmerksomhet fra andre, herunder politiet.
Moralparagraf
Utnyttelse var et viktig premiss for håndhevelsen av hallikparagrafen frem til 2003. Da innførte man en ny bestemmelse om menneskehandel i straffeloven, som blant annet gjør det forbudt å utnytte og forlede andre til prostitusjon ved hjelp av virkemidler som vold og trusler.
Samtidig fjernet Stortinget vilkårene «utnytter» og «forleder» fra hallikparagrafen. Tilbake sto man med det som er dagens hallikbestemmelse, som sier at den som «fremmer andres prostitusjon» straffes med bot og fengsel i inntil seks år.
Uten utnyttelse som vilkår ble det som tidligere var et hovedmål med paragrafen, å forhindre utnyttelse av personer som selger sex, utydelig. Dermed fikk vern om samfunnsmoralen en mer sentral rolle. Å fremme andres prostitusjon vil si å bidra til andres prostitusjon, noe som gjør bestemmelsen svært vidtrekkende.
Politiets håndhevelses praksis
Amnesty International dokumenterer konsekvensene av hallikbestemmelsen i sin rapport fra 2016 om norsk prostitusjonslovgivning. Blant det mest alvorlige Amnesty dokumenterer er en kvinnelig sexselger som anmeldte voldtekt og ran. Siden dette skjedde i hennes leilighet, resulterte anmeldelsen i at politiet håndhevet hallikparagrafen med å kaste henne på gata.
Politiet ringer opp intetanende huseiere og truer dem med halliktiltale dersom de ikke kaster ut sexselgerne fra leilighetene. Kastes man noen på dør, skal de ha noen rettigheter, som at man får tid til å ordne det nødvendige i forbindelse med utflyttingen. Amnesty International viser at dette ikke blir etterlevd av politiet.
Barrierer for å anmelde vold
Politiets utlendingsseksjon bruker hallikparagrafen som et ledd i å håndheve utlendingsparagrafen. Særlig migrant-sexselgere kan være avhengige av en tredjepart som kjenner norske lover og systemer og som kan bidra med kundeformidling.
Slik hallikbestemmelsen ser ut i dag, gir den incentiver for tredjepart til å kreve ekstra mye betalt samt å utøve mer kontroll, på grunn av frykten for straff.
Amnesty viser hvordan kriminelle spekulerer i at sexselgere ikke tør å anmelde vold, nettopp fordi de frykter hvordan hallikbestemmelsen kan brukes mot dem.
Reformer hallikparagrafen
Å utnytte andre er allerede forbudt i straffeloven, og noen sexselgere mener derfor hallikparagrafen er overflødig og diskriminerende. Andre,, Som FRI - Forening for kjønns- og seksualitetsmangfold, mener det er gode grunner til fortsatt å ha en hallikparagraf og vil heller gjeninnføre poenget om utnyttelse i bestemmelsen.
En annen løsning er å flytte hallikparagrafen til menneskehandelsbestemmelsens kapittel om vern av den personlige frihet og fred. Dette ville markert at det som kan straffes er å utnytte en sårbar gruppe.
Sexarbeideres voldsforebyggende strategier
Når sexselgere i rapporten til PION sier at de fhttps://vartoslo.no/a-fjerne-hallikparagrafen-er-kvinnekamp/oretrekker å selge sex innendørs eller i arbeidskollektiv, er det fordi de ønsker å komme volden til livs. Vi er sikre på at 8. mars-komiteen i Oslo er enige med oss i at vold mot sexselgere må bekjempes.
Slik den er utformet i dag, utgjør hallikparagrafen en mye større og mer akutt trussel mot sexselgeres helse og sikkerhet enn den mer symbolske sexkjøpsloven. Å fjerne den, er derfor kvinnekamp.
Først publisert i VårtOslo
