Sexarbeidere kjemper for retten til å jobbe under trygge forhold.

Det er derfor gledelig å se at lovgiverne nå har startet en debatt om hvilke omkostninger kriminaliseringen har for parten som selger sex.

Aps nestleder og justispolitisktalsperson, Hadia Tajik, har i en skriftlig henvendelse til Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen, bedt om en gjennomgang av straffelovens § 315 – den såkalte hallikparagrafen:  

 «Vil statsråden gjennomgå straffelova § 315 om hallikverksemd for å sjå nærare på om den verkar etter intensjonane, om den rammar personar i prostitusjon på ein upårekna måte, og er statsråden villig til å vurdera ei justering av straffelovas § 315 for å styrka tryggleiken til kvinner i prostitusjon?»

Tajik viser til at forbudet mot utleie av lokaler til sexarbeid, rammer den som selger sex mulighet til å jobbe i trygge omgivelser.

En dom avsagt i Stavanger tingrett argumenterte mot skjerpende omstendigheter fordi krenkelse av seksuell integritet ikke rammer sexarbeidere på samme måte som andre kvinner. Nadheim og Pro Sentrets ledere, Olaf Lægdene og Bjørg Norli, ba sammen med representanter fra brukerrådene derfor om et møte med Tajik der sexarbeideres rettigheter sto på programmet.

Høyres Heidi Nordby Lunde som lenge har kjempet for at sexarbeidere skal ha de samme rettighetene og rettsbeskyttelsen som den øvrige befolkningen, berømmer Tajik.

- Høyre vedtok på landsmøtet å oppheve sexkjøpsloven og ha en gjennomgang av hallikparagrafen, uttaler Heidi Norby Lunde til Dagsavisen.

På årets landsmøte vedtok Venstre at de vil holde fast på tidligere politikk, og vil avvikle sexkjøpsloven. FrP var i mot sexkjøpsloven og var et av de få partiene som uttalte seg etter at Amnesty International avdekket at Norge krenker sexarbeideres menneskerettigheter og fører en diskriminerende politikk.

Ungdomspartiene, Unge Høyre, FrpU og Unge Venstre, krever at moderpartiene tar grep og avkriminaliserer sexarbeid; opphev sexkjøpsloven og la folk jobbe under ordnede forhold. Flere stortingsrepresentanter stiller seg bak ungdomspartienes krav og mener at arbeidet går for sakte.

På konferansen «Sexarbeid og menneskerettigheter» på Litteraturhuset i Oslo (13.desember 2016), formidlet også ungdomspartiene på venstresiden at de fant det problematisk at håndhevelsen av hallikparagrafen, rammer parten som selger sex.

Hallikparagrafen kriminaliserer sexarbeidere   

I den stereotype forståelsen av hallikparagrafen beskytter bestemmelsene sexarbeidere mot å bli utnyttet av sleske typer og kyniske kriminelle. Og tidligere var riktignok handlingene disse stereotypiene kunne tenkes å utføre, forbudt; første ledd av hallikparagrafens bestemmelser var forbud mot å forlede til eller utnytte andres prostitusjon. Dette leddet ble overført til menneskehandelparagrafen§ 257 (§ 224) i 2003, og i dag er hallikparagrafen rund som poteten: Skjønn definerer ordlyden, og den kan brukes til å ramme alle som på en eller annen måte er i befatning med sexarbeid. 

Det hadde likevel lite å si hva paragrafens ordlyd egentlig adresserte; hallikparagrafen ble som Cecilie Høygård pekte på allerede på 1980-tallet, hyppigst brukt på menn som var kjærester med kvinner som solgte sex. Bestemmelsen, som i praksis var et forbud mot sexarbeidere å ha samboere og ektemenn, ble innført i 1963 for å effektivisere straffetrusselen mot hallikvirksomhet og ble fjernet i 2000.

Samme år skjedde andre endringer i lovgivningen som regulerte sexarbeid. Straffelovens § 378 ble definert som foreldet, men delvis overført til hallikparagrafens bestemmelser om annonseforbud som rammer sexarbeidere som annonsererer for egen virksomhet. Ifølge lovgiverne var forbudet for å beskytte sexarbeidere; bakmenn kunne hevde at kvinnene selv annonserte.

Politiet i Ålesund har brukt bestemmelsene aktivt og mens de har bøtelagt kunden for kjøp, har selger blitt bøtelagt for annonsering av egne tjenester. En tysk kvinne fikk 12 000 kroner i bot.

I 1995 kom en ny bestemmelse i hallikparagrafen som forbød utleie av lokaler til sexarbeid. Det var i stor grad en sovende bestemmelse inntil den fikk ny aktualitet på midten av 2000-tallet. Forbudet mot utleie til prostitusjonsvirksomhet har siden 2007 vært hyppig brukt av politiet både i Oslo og andre byer i Norge, for å kaste ut sexarbeidere fra leiligheter, hotellrom mv.

Metodene er tvilsomme, politiet jobber undercover som kunde eller de spaner på leilighet, og slår til når kunder besøker stedet. Det hele legitimeres som et ledd i bekjempelse av internasjonal organisert kriminalitet: For å forebygge menneskehandel og hallikvirksomhet får altså utleier eller huseier skriftlig varsel fra politiet om at det er registrert sexsalg i lokalene, og trues med halliktiltale om ikke leieforholdet opphører.  

Det som kjennetegner håndhevelsen av hallikparagrafen er altså at den som oftest brukes mot sexarbeidere i en eller annen form. Både ordlyden og håndhevelsen i bestemmelsen er som både Heidi Nordby Lunde og Hadia Tajik peker på, et hinder for at sexarbeidere kan ivareta sikkerheten på jobben.

Sexarbeidere bøtelegges for annonsering og risikerer tiltale - og blir dømt - for organisering og tilrettelegging av andres sexarbeid, når de går sammen og danner arbeidsfellesskap eller hjelper hverandre som kollegaer.  Politiet oppfordrer ansatte til å følge med, og får med seg ansatte på hoteller som fører sin egen jakt på sexarbeidere, eventuelt bruker politiets opplæring aktivt og nekter kvinner av bestemte etniske grupper adgang til hotellet.

Ondt skal med ondt …?

KrF og SV bekymrer seg imidlertid ikke over sexarbeideres sikkerhet. KrFs nestleder Olaug Bollestad, sier til Dagsavisen at det ikke aktuelt å gjøre noe med hallikparagrafen.

- Vårt mål er å bekjempe menneskehandel og da er det ikke aktuelt å gjøre noe med hallikparagrafen, uttaler hun til Dagsavisen.

SVs Kirsti Bergstø sier til Dagsavisen at hallikparagrafen må håndheves i tråd med intensjonene, og mener justisministeren må presisere overfor politiet hvordan hallikparagrafen skal forstås.  

Det er imidlertid et spørsmål om det overhodet er klart for noen om hva som er hallikparagrafens intensjoner. I endringene som har skjedd etter at bestemmelsene ble gjennomgått av straffelovkommisjonens delutredning i NOU 1997:23, har vært uten debatt av noen slag.

Å redusere sexarbeid til kriminalitet beskytter heller ikke som Bollestad hevder, mot tvang. Som vi ser i Norge har kriminaliseringen styrket marked for og økt sexarbeideres avhengighet til en kriminell tredjepart. Det er i dag færre som anmelder ran, overgrep og vold, og det er definitivt ingen som anmelder utleiere og huseiere som tjener stort på å leie ut rom og leilighet på dags- og ukebasis.

Vi ser for eksempel at det er flere menneskehandelsaker avdekket i land som har legalisert sexarbeid. Det indikerer at når sexarbeid skjer i legale former, og i samspill med et legalt marked, er det lettere å avdekke kriminell virksomhet. Terskelen for å tipse om eller anmelde ulovlig næringsvirksomhet er lavere når den går utover den legale, som vi ser i andre bransjer der utnytting av migranter er stor, som for eksempel byggebransjen.

I tillegg må det sies å være en logisk brist når det hevdes at av hensyn til de som er utsatt for tvang og vold, vil man ha man ha en politisk tilnærming som styrker det kriminelle markedet man ønsker å bekjempe.

HMS for sexarbeidere

Sexarbeidere kjemper ikke for å opprettholde sexbransjens skyggesider, og de er heller ikke sexindustriens eller hallikers våpendragere. De kjemper for å kunne ha en inntekt uten å måtte sette livet på spill fordi at noen mener at det er forkastelig måte å tjene penger på.   

Det er derfor på tide at man tenker nytt, avkriminaliser sexarbeid, og vurder andre metoder for å regulere markedet.

Man kan for eksempel se til New Zealand som i 2003 flyttet sexarbeid ut av straffeloven og nå regulerer markedet med en egen prostitusjonslovgivning – The Prostitution Reform Act 2003.  Loven tar utgangspunkt sexarbeideres HMS, forbyr hallikvirksomhet – altså utnytting av andres sexarbeid, og har forbud og strafferamme opp til sju år for den som tilrettelegger for, mottar penger eller kjøper sex av personer under 18 år. Loven regulerer både innendørs- og utendørsmarkedet, og den pålegger myndighetene å etablere hjelpetiltak for de som av ulike årsaker trenger det.

La lønnsforhandlinger, bedriftsdemokrati, HMS-arbeid og arbeidstilsyn, erstatte politiets overvåkning, kontroll og interveneringsstrategier.

Fakta:

• Det ble forbudt å kjøpe sex i Norge fra 2009, jf.Straffeloven § 316, men det er lov å selge sex.
• Det er forbudt å fremme andres prostitusjon, leie ut bolig til folk som selger sex og annonsere for salg av sex, jf. Straffeloven§ 315, den såkalte hallikparagrafen.
• Oslo-politiet startet med utgangspunkt i hallikparagrafen det de kaller "Operasjon Husløs" i 2007, legitimert som forebygging av organisert kriminalitet.
• I dag brukes det av politiet i blant annet Bergen og Trondheim, i Trondheim kalles aksjonen "PimpIt".
• Datatilsynet har kritisert politiets samarbeid med hoteller som videreformidler personopplysninger om gjester til politiet, og bruker politiets informasjon til å svarteliste kunder mistenkt for sexsalg.
• Håndhevelsen av hallikparagrafen tvinger sexarbeidere til å jobbe alene og ta outcalls hvor de besøker kunder hjemme eller på hotellrom.
• Håndhevelsen av hallikparagrafen er en av de viktigste årsakene til at sexarbeidere ikke anmelder voldtekt, grove ran eller annen kriminalitet de utsettes for.