Skal Norge være en troverdig pådriver for menneskerettigheter må dere følge Belgias eksempel, sier Daan Bauwens. Han er leder av UTSOPI, sexarbeidernes interesseorganisasjon i Belgia.

For snart ett år siden, den 18. mars 2022, ble Belgia det første landet i Europa og det andre i verden etter New Zealand (2003), til å avkriminalisere sexarbeid. Lovendringen ansees som en stor seier for landets sexarbeidere og for organisasjonen UTSOPI (Union des Travailleu(r)ses du Sexe Organisé.e.s Pour l´Indépendance), som har vært en av pådriverne for avkriminaliseringen.

- Organisasjonen vår har fått masse oppmerksomhet etter lovendringen. Vi blir nedringt av journalister fra hele verden, forteller Bauwens.  

Journalistene vil vite hvilke effekter avkriminaliseringen har fått for det belgiske samfunnet og de belgiske sexarbeiderne.

- En av de viktigste effektene er at det nå blir lettere å skille mellom sexarbeid og menneskehandel og andre former for utnyttelse innen sektoren, sier Bauwens.

Følger ikke nabolandene     

Flere av nabolandene til Belgia har legalisert sexarbeid, eksempelvis Nederland (2000) og Tyskland (2002). Legaliseringsmodellen var imidlertid ikke det alternativet UTSOPI ønsket for Belgia. Bauwens hevder at legalisering fører med seg en rekke uønskede konsekvenser:

- I Nederland må du skaffe tillatelse fra de lokale myndighetene for å kunne utøve sexarbeid, og man må oppfylle visse krav for å få en slik tillatelse. Kravene er ofte helt tilfeldige og absurde. De som ikke oppfyller dem, men fortsetter å selge sex, bryter loven og blir nødt til å jobbe under radaren. Dermed blir de ekstra sårbare for vold og voldtekt, ettersom det ikke er et alternativ for dem å gå til politiet, forklarer Bauwens.

Med avkriminalisering får man ikke denne utfordringen.

- Det eneste kravet vi har i Belgia er at personer som skal selge sex må være fylt 18 år. Det fremstår kanskje uforsvarlig, men vi har sett, og studier har vist, at dersom du setter betingelser for hvem som kan selge sex, så skaper du et undergrunns-marked. Vi i UTSOPI kaller derfor legalisering for «kriminalisering gjennom bakdøren», påpeker Bauwens.

Ut av isolasjon 

Det har gått under et år siden det nye reguleringen, men allerede ser Bauwens at lovendringen har fjernet noe av stigmaet rundt det å selge sex.

- Mange som selger sex føler seg isolert fra resten av samfunnet. Nå opplever vi at flere sexarbeidere tar kontakt med oss og deltar på våre arrangementer. De er glade for at rettighetene deres er tydeligere formulert.

Det var ikke ulovlig å kjøpe- og selge sex før avkriminaliseringen, men målsettingen for lovverket var å gjøre sexarbeid så trøblete som mulig for å hindre rekruttering til sektoren. Enhver tredjepart, for eksempel bordeller, boligutleiere, nettsideskapere, regnskapsførere og sjåfører risikerte å bli straffeforfulgt om de mottok betaling av en sexarbeider.

- Samtidig skapte en tilsynelatende tilfeldig håndheving av loven kaos og usikkerhet både for tredjepartene, og for sexarbeiderne og deres arbeidssituasjon, forklarer UTSOPI-lederen.

Den nye lovgivningen har endret på dette. Nå har sexarbeidere mulighet til å opprette bankkonto, leie bolig, få bistand av en regnskapsfører eller andre tjenesteytere uten at tredjeparten risikerer straffeforfølgelse. Lovteksten er blitt presisert slik at skillet mellom legitime tredjeparter og utnyttende hallikvirksomhet er blitt tydeligere. Det tidligere forbudet mot reklamering av seksuelle tjenester er endret. Det er stadig ulovlig å reklamere på offentlig steder, eller med plakater og billboards.

- Men sexarbeidere har nå rett til å promotere virksomheten sin på nettsider tilegnet formålet, opplyser Bauwens.

Liberal, mangfoldig og pragmatisk   

En rekke menneskerettighetsorganisasjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon, Amnesty og Human Rights Watch, samt nesten alle interesseorganisasjonene for sexarbeidere verden over, støtter avkriminaliseringsmodellen. Likevel har de fleste land i verden kriminalisert tredjeparter og/eller sexkjøperen, slik blant annet Norge har gjort gjennom sexkjøpsloven. Så hvorfor ble nettopp Belgia et foregangsland på dette feltet? Historisk sett er det ikke overraskende, mener UTSOPI-lederen.

Belgia ligger midt i Europa. Det er et land som har både en germansktalende og en romansktalende befolkning, og som tiltrekker seg folk fra hele verden. Vi er en miks av mennesker som over tid har blitt gode til å finne kompromisser. Det ligger til vår kultur, sier Bauwens.

Dessuten har Belgia tradisjon for å være i front når det gjelder etiske spørsmål. Vi var det andre landet i verden til å legalisere homofilt ekteskap i 2003, og vi er det eneste landet i verden som tillater aktiv dødshjelp for mindreårige som befinner seg i siste fase av en dødelig sykdom og opplever uutholdelig lidelse, påpeker han.

Bauwens mener den belgiske befolkningen hovedsakelig har et pragmatisk forhold til sexarbeid. Likevel vakte forslaget om avkriminalisering politisk motstand, primært i den fransktalende delen av landet, Vallonia. Der støtter en større del av befolkningen enn i det flamsktalende nord, Flandern, opp om den radikale feministiske prostitusjonsideologi.

Radikale feminismen tar ikke innover seg at det også er mange menn og transpersoner som selger sex. Den fokuserer på kvinnene og fremstiller dem som ofre eller som slaver. Men hvis sexarbeidere er slaver, hvorfor støtter ikke feministene en lovendring som gir disse personene flere rettigheter, mer autonomi og økt trygghet? Det er vanskelig å forstå logikken deres, sier Bauwens og fortsetter:

Rettighet skaper trygghet 

Det er ikke slik at vi i UTSOPI mener sexarbeid er en fantastisk jobb som alle bør prøve. Det kan være et farlig yrke. Du har to mennesker i et rom uten tilsyn, og kontakten mellom dem er seksuell. Da er det en mulighet for at både vold og seksuelle krenkelser kan forekomme. Hvis dette skjer, og sexarbeid er kriminalisert, da våger ikke sexarbeideren å gå til politiet. Slik blir retten til trygghet, en viktig menneskerettighet, brutt av kriminaliseringsmodellen.

Å benytte moralske argumenter i ordskiftet rundt regulering av sexarbeid er rett og slett ikke godt nok, mener Bauwens. I stedet bør man ta utgangspunkt i hvilke konsekvenser lovgivningen får for dem den gjelder.

- Når vår moralske overbevisning skader dem vi ønsker å beskytte, da er det ikke verdt å holde fast ved disse standpunktene. Og vi vet at kriminalisering rammer sexarbeiderne, det er kvantifiserbart, det ser vi gjennom tall og statistikk fra hele verden. Det finnes ikke lenger et vitenskapelig argument for kriminalisering, slår Bauwens fast, og viser til en metastudie utarbeidet av Lucy Platt mfl.ved London School of Hygiene & Tropical Medicine.

Et utdrag av konklusjonen i studien lyder slik:

“The public health evidence clearly shows the harms associated with all forms of sex work criminalisation, including regulatory systems, which effectively leave the most marginalised, and typically the majority of, sex workers outside of the law. These legislative models deprioritise sex workers’ safety, health, and rights and hinder access to due process of law. The evidence available suggests that decriminalisation can improve relationships between sex workers and the police, increasing ability to report incidences of violence and facilitate access to services.”

Arbeidslivs- og sosialerettigheter 

En kamp er vunnet, men UTSOPI må fortsette å kjempe for å bedre sexarbeidernes arbeidsvilkår. Avkriminaliseringen har gitt uavhengige sexarbeidere samme rettigheter som andre selvstendig næringsdrivende, men arbeidsforholdene ved bordellene må forbedres.

- Før avkriminaliseringen var det umulig å få på plass retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet ved bordellene, for sektoren hadde ikke rett til å eksistere ifølge lovverket. Å få på plass dette er noe vi jobber iherdig med nå, forklarer Bauwens.

Jobber man på en byggeplass, må man ha hjelm og følge forskrifter for sikker håndtering av maskiner. Sexarbeid er også et krevende og til tider farlig yrke, så vi trenger en arbeidsmiljølov for denne sektoren, fortsetter han.

Bauwens frykter at de som var imot avkriminaliseringen vil kunne komme til å kneble et hvert forsøk på å opprette et slikt lovverk. I så fall vil det være et stort tilbakeslag.

- Før vi får på plass arbeidslivsrettigheter og sosiale rettigheter for sexarbeiderne kan vi ikke snakke om en reell avkriminalisering, sier Bauwens som også håper at sexarbeid som yrke med tiden vil få plass og beskyttelse av fagforeningene.

Bør følge Belgia  

På spørsmål om hva han tenker om lovverket i Norge blir Bauwens ordknapp.

- Det er utrolig at det er så mye blindhet og stahet på dette området. Det ser ut som dere har en svært fastlåst situasjon både i Norge og i Sverige.

Hvordan mener du norske sexarbeiderne og deres interesseorganisasjon PION bør gå frem i sin kamp for avkriminalisering i Norge?

- Mitt beste råd er å vise til all den internasjonale forskningen som er gjort på feltet. Studier fra verden over gir overveldende bevis for at avkriminalisering er veien å gå.

- Vis også hvordan sexarbeiderne i Norge rammes av kriminaliseringen, anmoder Bauwens.

Norge er et land som er kjent for å fremme menneskerettigheter, men på dette området har vi feilet, mener UTSOPI-lederen.

- Kan Norge som land stå for en lovgivning som fører til brudd på menneskerettighetene for en så stor gruppe mennesker? Dere burde være i front med å gi denne sårbare yrkesgruppen rettigheter, insisterer Bauwens og avslutter:

- Skal Norge fortsette å være en troverdig pådriver for menneskerettigheter, må dere følge Belgias eksempel.

Avkrminaliser sexkjøp

Mandag 19. desember 2022, ble det kjent at det regjeringsnedsatte Straffelovrådet anbefaler å fjerne sexkjøpsloven. Et av forslagene er avkriminalisering av sexkjøp mellom voksne, såfremt ikke handlingene omfattes av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar tok raskt tok til motmæle, mens den norske sexarbeidernes interesseorganisasjon PION ønsker forslaget velkommen. Høyre, FrP og Venstre ønsker å skrote sexkjøpsloven, SV og Rødt vil beholde den, mens regjeringspartiene vil vurdere saken på bakgrunn av den nye rapporten.

FAKTABOKS

• 18. mars 2022 avkriminaliserte Belgia sexarbeid som første land i Europa.
• Internasjonalt var New Zealand med The Prostituion Reform Act 2003 først ute med en total av avkriminalisert sexarbeid
•  Avkriminalisering og legalisering av sexarbeid er ikke det samme. Legalisering er statlig regulering av sexarbeid. Avkriminalisering innebærer at lover knyttet sexarbeid fjernes fra straffeloven.
• Verdens helseorganisasjon (WHO), Amnesty og Human Rights Watch støtter oppom avkriminaliseringsmodellen, det samme mens den radikale delen av kvinnebevegelsen i inn- og utland er i mot avkriminalisering og legalisering av sexarbeid. De argumenterer med at mange som selger sex gjør det mot sin vilje, de er tvunget inn i sektoren gjennom menneskehandel eller på grunn av fattigdom.
• Mandag 19. desember 2022, ble det kjent at det regjeringsnedsatte Straffelovrådet anbefaler avkriminalisering av sexkjøp fordi forbudet krenker retten til selvbestemmelse og skadefølgeprinsippet.
• Sexarbeidernes egen interesseorganisasjon i Norge, PION, støtter oppom forslaget.