Klar tale fra EU-rådets menneskerettighetskommisær Dunja Mijatović som anmoder EUs medlemsland om å etablere en menneskerettighetsbasert politikk for å sikre effektiv beskyttelse av sexarbeideres rettigheter med vekt på sikkerhet, handlefrihet, selvbestemmelse og kroppslig autonomi.
- Den levde virkeligheten til sexarbeidere over hele Europa vekker alvorlige menneskerettighetsbekymringer, skriver EU-rådets menneskerettighetskommisær Dunja Mijatović i hennes siste Human Rights Comment, som ble publisert torsdag 15. februar.
- Kriminalisering og håndheving av straffebestemmelser mot sexarbeidere, klienter eller tredjeparter er et hinder for sexarbeideres tilgang til rettigheter og tvinger sexarbeidere til å jobbe isolert og i frykt for rettssystemet, uttaler Mijatović. Som ber myndighetene prioritere beskyttelsen av sexarbeidere ved å sikre at de kan anmelde forbrytelser uten frykt for rettslige konsekvenser, og at de som utøver vold mot dem stilles til ansvar.
Mangler systematisk kunnskap
Bakgrunnen for uttalelsen er ifølge Dunja Mijatović samtaler menneskerettighetskommisæren har hatt med individuelle sexarbeidere, representanter fra sexarbeiderorganisasjoner og andre relevante internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og FN-organer. Det har avdekket at kriminalisering av sexarbeid har alvorlige menneskerettighetskonsekvenser for sexarbeidere når det gjelder rettsbeskyttelse og tillit til rettssystemet. Hun peker også på at kriminalisering, stigma og diskriminering er voldsskapende og et reelt hinder for sexarbeideres tilgang til andre viktige tjenester som helsetjenester og bolig.
Mijatović peker videre på mangelen på systematisk kunnskap om sexarbeideres utsatthet for voldsforbrytelser. Manglende tillit til politiet og redselen for å oute seg selv som sexarbeider med de omkostningene det kan få, gjør at mange sexarbeidere ikke anmelder volden de utsette for. I mange land står også politiet bak volden og trakasseringen av mennesker som selger sex.
Kryssende former for diskriminering
Ifølge Mijatović er menneskerettighetssituasjonen spesielt bekymringsfull for sexarbeidere som tilhører grupper som står overfor flere og kryssende former for diskriminering som migranter, personer som utsettes for rasediskriminering, transpersoner og personer med funksjonshemminger og personer som lever med kroniske eller langvarige sykdommer. Personer som tilhører disse gruppene, er ofte allerede marginalisert i samfunnet og har vanskeligheter med å få tilgang til det vanlige arbeidsmarkedet og kan oppleve ytterligere akutt hjelpeløshet og isolasjon.
Krenkende statlig kontroll
Mijatović viser til at FNs arbeidsgruppe for spørsmål om diskriminering av kvinner i lov og praksis i 2016, uttalte at kriminalisering av sexarbeid og håndhevelse av straffebestemmelser er en alvorlig og uberettiget form for statlig kontroll som krenker kvinners verdighet og kroppslige integritet ved å begrense deres autonomi til å ta beslutninger om eget liv og helse.
Mijatović peker videre på at dette er konsekvenser selv i rettsregimer der salg av sex ikke er forbudt fordi det medfører en kriminalisering av sexarbeid som rammer parten som selger sex.
Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, EMD, har i behandling av franske sexarbeidere i saken MA og andre mot Frankrike, anerkjent sexarbeideres rett til å kreve offerstatus i henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Sexarbeiderne har klagd inn franske myndigheter for at innføring av forbudet mot sexkjøp i 2016, har presset dem til å jobbe mer isolert og bidratt til økte utsatthet for vold og drap. At 2016-loven har begrenset deres rett til selvbestemmelse og frihet til å utøve en profesjonell aktivitet. Og er i strid med artikkel 2 (rett til liv), 3 (forbud mot tortur) og 8 (rett til privatliv og familieliv) i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMK. Saken er under behandling i EMD.
Styrk lover som beskytter
- Myndigheter bør implementere og styrke lover som beskytter mot vold, menneskehandel og utnyttelse, uttaler Mijatović og viser blant annet til EMKs artikkel 2 om retten til liv, artikkel 3 om forbud mot tortur og artikkel 4 om forbud mot slaveri, Europarådets konvensjon om handling mot menneskehandel og Istanbul-konvensjonen.
Inkluder sexabeidere
Sist, men ikke minst henstiller menneskerettighetskommisæren myndighetene til å lytte til og sexarbeidere i politikkutformingen, Det kan best gjøres ved at sexarbeidere og deres respektive organisasjoner konsulteres og at deres erfaringer og innspill utslagsgivende i formulering av politikk, retningslinjer og intervensjoner i sexarbeiderfeltet.
