Ja, vi er mot sexkjøpsloven, og er kritiske til hallikparagrafen slik de håndheves i dag. La oss legge bort spekulering og antagelser om hvorfor, og heller diskutere politikk.
Ane Stø skriver i Vårt Land at Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) konstruerer en falsk rettferdiggjøring av vår politikk om kjøp og salg av sex. Dette er en avsporing og det ville vært mer relevant å diskutere vår faktiske politikk.
Det viktigste for FRI og sexarbeidernes interesseorganisasjon (PION) i debatten om salg av sex er rettigheter, helse og levekår for personer som selger sex. Vi anerkjenner at dette er et komplekst felt, at personer som selger sex har forskjellige grunner til det og at sexsalg oppleves forskjellig.
Vi har et tydelig standpunkt mot menneskehandel, trafficking og tvang, og vi mener at mennesker som utsettes for dette i Norge skal få opphold og beskyttelse av staten. Kampen mot utnyttelse av andres kropp er helt sentral i vår kamp for frihet. Videre mener vi det er behov for flere og bedre hjelpetiltak, mer kunnskap om utfordringene sexselgere opplever generelt, og spesielt om utfordringene skeive som selger sex opplever.
Til forskjell for Kvinnegruppa Ottar mener vi også det er viktig å ta på alvor også de av oss som selger sex og som opplever dette som valgt. Personer som selger sex erfarer at den såkalte Hallikparagrafen begrenser strategier for tryggere salg av sex, og øker dermed risikoen for å bli utsatt for vold. PION og FRI mener hallikparagrafen må endres fra sin nåværende form, slik at den mer presist rammer de som utnytter andre til sexsalg.
Vi er også uenige med Ottar om sexkjøpsloven. Vi er mot loven slik den er formulert og håndhevet i dag. Dette fordi vi mener den ikke fører til mer trygghet eller bedre levekår for de av oss som selger sex. Den legale parten (sexselgerne) tar omkostningene for den strafferettslige reguleringen. Politiet overvåker sexselgerne for å nå kundene og førstnevnte må selge sex på kjøpernes premisser for å unngå politiet. Effekten er en omorganisering av sexmarkedet.
Kritikk mot hallikbestemmelsen og sexkjøpsloven støttes også i nyere norsk litteratur (eksempel «Å fremme andres prostitusjon» utgitt av Bodal i 2017) så vel som internasjonale studier som den publisert i The Lancet i januar 2017.
De fleste medlemmene i FRI og de andre skeive organisasjonene, samt de fleste brukerne og aktivistene til PION er nok enige i at dagens kjønnssystem fungerer undertrykkende på mange av oss. Ikke bare for heterofile ciskvinner, men også andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Ane Stø og Ottar ser ut til å begrense dette til kun å handle om patriarkatets strukturelle undertrykking av cis-kvinner (cis= ikke trans). Det farger deres syn på diskusjonen om salg av sex, og setter hele diskusjonen i et rammeverk av menn som undertrykker- og utøver vold mot kvinner. Punktum. Vi mener det er flere mekanismer som spiller inn, og at denne analysen usynliggjør mange grupper som også har behov for hjelpetiltak, helsetilbud og mulighet til å delta i debatten.
Ane Stø står fritt til å mene at PION, FRI og de andre skeive organisasjonene gir uttrykk for falske intensjoner når vi begrunner vår politikk. Det betyr ikke at argumentene vi fremmer er ugyldige. I stedet for mistenkeliggjøring kommer vi til å fortsette å diskutere faktisk politikk om kjøp og salg av sex.
Trykket i Vårt Land 30. juli
