SKADER SEG SELV. Den prostituerte er ikke et offer, men et selvskadende individ som ønsker letttjente penger. Prostitusjon er ikke et yrke, men en måte å nedverdige seg selv og sine kunder på. Hvis vi skal få bort kjøp og salg av sex, må både prostituerte og horekunder få terapi og hjelp.
(Først publisert: Aftenposten, 26. juli, 2006)
- Prostitusjon er kvinnens mest nærliggende kriminelle idé. Hun vil ha raske penger, skriver kronikkforfatteren Nina Karin Monsen.
IKKE ET YRKE. Fremdeles er det noen som kaller prostitusjon et yrke. Men det trengs ingen utdannelse, ikke tillatelse, man betaler ikke skatt, man inngår ikke kontrakter. Alt de prostituerte har felles med ufaglærte yrkesutøvere er at de mottar penger. Men heller ikke her er likheten stor: De prostituerte mottar mange penger for noen minutters innsats.
Penger lett tjent.
Lett-tjente penger er det for øvrig mange som mottar i form av gaver og arv. Kriminelle mottar ikke lettjente penger, de stjeler dem.
Noen forsøker å legitimere prostitusjon ved å peke på at alle som arbeider, selger ett eller annet, og derved også seg selv. Så hvorfor ikke leie ut sitt kjønnsorgan? Men det er forskjell på varers kvalitet, og nedverdigende og ikke-nedverdigende arbeid. Skam følger bare virksomhet som bringer med seg nedverdigelse, ekkelhet og skitne penger.
Samleie ikke arbeid.
Det strider mot vanlig språkbruk å hevde at prostituerte arbeider. Når mennesker ellers har samleie, arbeider de ikke, selv om noen kan mene at det er et ork. Kriminelle arbeider heller ikke, de kan allikevel bli ganske flinke til det de gjør. Noen ran krever mye forarbeid.
Men kriminalitet er allikevel straffbart. Om en regner med at prostituerte unndrar skatt, driver de i det minste med økonomisk kriminalitet.
Driver selvskading.
Jeg anbefaler at det ikke skiftes begreper etter hvilke grupper man synes synd på eller vil støtte. Det politisk korrekte skal ikke styre begrepenes innhold. Å hevde at de prostituerte har et yrke og at de arbeider er å gjøre deres nedverdigelse til et livsinnhold.
Deres innsats består derimot av fysisk, psykisk og sosial selvskading. De skader sin kropp og sitt kjønnsorgan, de skader seg selv psykisk, og de kaver i en sosial tomhet, hvor de ikke kan snakke til utenforstående om hva de bruker tiden sin eller pengene sine til. De prostituerte tilhører en voksende gruppe selvskadere som ikke er tilstrekkelig definert i det moderne samfunnet.
Hvorfor et offer?
Mange forstår den prostituerte som et offer. Og en del prostituerte er mennesker som har vært utsatt for overgrep, incest, vold eller annen form for vanskjøtsel. Men mange mennesker har levd i dysfunksjonelle familier, uten at de av den grunn er blitt prostituerte, narkomane eller vanekriminelle.
Det kan være på tide å spørre hva som er forskjellen på dem som velger å stille seg utenfor det normale samfunnets vilkår, og de som ikke gjør det, når utgangspunktet ellers er likt.
Vil ha raske penger.
Lett-tjente penger kommer først på listen. Prostitusjon er kvinnens mest nærliggende kriminelle idé. Hun vil ha raske penger. Lettjente penger har raskere omløp enn andre penger, og hun trenger stadig ny forsyning. Om hun også bruker narkotika, er det vanligvis dyrt. Den prostituerte er en atypisk kvinne. Hun vil ikke arbeide og spare til det hun ønsker seg, hun vil ha det med én gang uten å arbeide. Og hun vil ha luksus.
Hvis ikke penger er hovedmotivet, kan trangen til skam og nedverdigelse drive de prostituerte. De trenger en dose skam hver dag. Skammen kan være deres besettelse, ikke de raske pengene. Skam fascinerer mange mennesker, kanskje som en del av undergangs- og dødsdriften. Å leve i ekstrem skam er et langsomt selvmord.
Forstiller seg.
Et neste motiv kan være trangen til forstillelse og maskepi. Kvinnene kan like tanken på sin seksuelle tiltrekningskraft. Kvinnen foregir overfor sine kunder at hun er kåt, er et godt knull, et hunndyr. Hun er altså i utgangspunktet en bedrager og manipulator. Hun forsøker å hisse kundene opp ved bruk av utfordrende klær eller mangel på sådanne, samt passende rekvisitter. Hun gjør det hvor som helst, gjerne i gater og biler. Om det er status å ha ligget med mange menn, vinner hun konkurransen.
Prostituerte og horekunder kan ha en felles smak for forstillelse og skam. De kan like å nedverdige hverandre, mens de opphøyer seg selv. De kan like tanken på egen seksuelle opphøyethet, makt over den andre i akten.
Nedverdiger kunden.
Mange overser at den prostituerte også nedverdiger sin kunde. Deres kjønnsakt er gjensidig nedverdigelse. Horekunden er en mann som ikke kan kontrollere sitt begjær, til tross for at impulskontroll er kjennetegnet på et voksent menneske. Horekunden er redd for følelser, og tar til takke med hvem som helst. I tillegg risikerer han å motta og spre kjønnssykdommer.
Han kan være overbevist om at han ikke egner seg som partner i et kjærlighetsforhold. Men han ønsker status som en seksuell vinner, han ligger med mange, og han får det til med alle og enhver. Han kan også ønske å nedverdige og vise makt overfor en kvinne. Dette gjør kjøp av sex til en voldshandling. Salg av sex blir da godkjent vold.
Et dårlig skuespill.
Prostitusjonen med sine aktører ligner mest av alt et dårlig skuespill. Her finnes ikke ekte følelser, bare selvopphøyelse og nedverdigelse, skam og dødsdrift. For alle deltagerne dreier det seg mest sannsynlig om narsissistisk forsyning, penger og sex er kilder til tom status i en utagerende kultur.
Det moderne samfunn forstår ikke prostitusjonens vesen. En grunn kan være forskrudde ideer om seksualiteten. Om dens nødvendighet, om avhengighet og kjønnsbekreftelse. Mange små menn føler seg som små menn om de ikke har sex, og mange små kvinner føler seg som små kvinner om de ikke blir begjært. Kjønnsidentiteten er blitt viktigere i et likestilt samfunn, ikke mindre. Nå kommer kjønn først og fremst til uttrykk i sex, ikke i roller eller oppgaver.
Ideer om frihet.
En viktig grunn til manglende innsikt i prostitusjonens vesen er individualistiske, narsissistiske frihetsideer. Mennesker er frie og skal derfor kunne forsyne seg med det de trenger for å føle seg som noen, bare de ikke skader andre. Skade seg selv har de lov til. De har også lov til å skade sine egne familier. De har lov til å påføre egen familie skam og skyld, også barn og barnebarn.
Ingen familier er stolte over å ha prostituerte og horekunder som medlemmer. Den prostituerte og horekunden bidrar til øket ubalanse og ulykke i egen familie.
Skammen som samfunnskraft.
Om samfunnet vil ødelegge prostitusjonen, må de individuelle vrangforestillingene bearbeides, de seksuelle mytene avsløres, dødsdriften erkjennes og skammen trekkes frem som en aktivt samfunns-
regulerende kraft.
Dessuten må man legge store hindringer i veien for den store pengestrømmen. Man kan bøtelegge og skattlegge de prostituerte (og andre vanekriminelle), bøtelegge kundene deres, innføre skatter og avgifter som man ellers gjør i samfunnet - og eventuelt la disse pengene øremerkes til tiltak for barn og unge fra dysfunksjonelle familier. I det ville det ligge en form for rettferdighet.
Må få terapi.
Man burde også møte den prostituerte og horekunden med forskjellige former for terapi. Her kunne de lære om narsissisme, skam og dødsdrift, hva det betyr å være en voksen person, samt hvilke farer de utsetter seg selv, andre og samfunnet for. De kunne få selvkunnskap. Handler de som de gjør for å stille det normale, sivile samfunn i skammekroken?
Skal samfunnet skamme seg fordi det ikke får bukt med prostitusjonen - for at skuespillets aktører skal slippe?
