Det er interessant at merke seg med at den politiske kvinnebevegelsen fortsatt anser prostitusjon som et konflikttema mellom to ideologiske retninger og ikke har interesser for – eller rett og slett driter i, at dagens reguleringsregime i hovedsak retter seg mot og rammer selgere av seksuelle tjenester. Det er forstemmende å se at kvinnebevegelsen har ingen interesse i være i dialog med kvinner som jobber i prostitusjon. Og det er nedslående å vite at kvinnebevegelsen finner det viktigere å opprettholde fiendebilde enn å samle seg for at strafferettslig kontroll og sanksjoner ikke skal ramme den som selger seksuelle tjenester. Men, ekskluderingspolitikken er ikke noe nytt verken når det gjelder sexarbeidere eller andre kvinner. Da PION i 1992 prøvde seg med parolen Horer er også madonne, et forsøk på å appellere til kvinnesolidaritet førte det til at PIONs aktivister ble utskjelt for å være usolidariske med majoriteten!

Under fjorårets 8. mars førte en udemokratisk avgjørelse av 8. mars komiteen, til at politiske aktivister med hijab sto igjen på Youngstorget. Ønsket for årets 8. mars er at hijab kledde kvinner og sexarbeidere kunne samle seg å ha seg frabedt paternalistisk omsorg og kreve solidaritet. Det er jo tross alt det 8. mars handler om: å markere motstand mot diskriminering av kvinner og fremheve kvinners rett til å delta i den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen. Ikke å bli talt på vegne av noen kvinner som mener seg moralsk overlegen andre kvinner.