I dag kom dommen i en historisk sak i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) der 261 sexarbeidere anklaget den franske stat for brudd på menneskerettighetene ved å forby sexkjøp. Sex og Politikk og PION er fornøyde med at domstolen mener at forbud mot sexkjøp bør være gjenstand for en kontinuerlig vurdering, men mener at likevel at domstolen ikke går langt nok i sine vurderinger.

I desember 2019 klagde 261 sexarbeidere inn den franske staten til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikler 2, 3 og 8. I dag ble dommen offentliggjort.

I sitt arbeid for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) har foreningen Sex og Politikk og PION, sexarbeidernes interesseorganisasjon i Norge, fulgt saken med stor interesse. Rettsaken har ført til et større og viktig søkelys på sexarbeidernes menneskerettigheter.

Sex og Politikk og PION mener at det er grunnleggende viktig at alle står solidarisk sammen med sexarbeidere og støtter deres kamp for sine menneskerettigheter, og fortsetter å kjempe mot diskriminering og ekskludering av sexarbeidere.

«Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at menneskerettighetsperspektivet er viktig når et land går inn for et forbud mot sexkjøp. Retten anerkjenner at selv om lovgivningen er ment å straffe sexkjøpere og beskytte ofre for menneskehandel, så er det sexarbeiderne som blir hardest rammet av loven,» uttaler Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.

«Domstolen var imidlertid ikke modig nok til kategorisk å slå fast at dagens sexarbeidere utsettes for klare brudd på menneskerettighetene, men overlater denne vurderingen til nasjonale lovgivere. Dette er et klart signal om at vi bør ta diskusjonen på nytt her i Norge.»

Olsen får støtte av PIONs administrative leder Astrid Renland.

«Vi gratulerer våre kollegaer i Frankrike som har klart å ta denne saken helt til topps i menneskerettighetsapparatet i Europa. Det er en fantastisk seier. Det er derfor skuffende at domstolen ikke fullt ut anerkjenner sexarbeideres rettigheter, noe som den burde gjøre, ut fra den diskusjonen de legger opp til i selve dommen.

Renland er godt fornøyd med at domstolen slår fast at et forbud møt sexkjøp må være gjenstand for en kontinuerlig vurdering.

«PION ønsker at det nedsettes et lovutvalg som får mandat til å se på utilsiktede effekter av loven,» uttaler Renland.

Dommen anerkjenner ikke at forbudet mot sexkjøp krenker sexarbeidernes rett til privatliv i henhold til konvensjonens artikkel 8. Samtidig er domstolen kritisk til denne typen lovgivning. Dette kommer spesielt tydelig fram i dommens paragraf 138, som slår fast at kriminalisering av kjøp av seksuelle handlinger utgjør et inngrep i sexarbeidernes rett til respekt for deres privatliv, samt deres personlige autonomi og seksuelle frihet, selv om de altså ikke mener at de har nok evidens til å underkjenne den franske loven mot sexkjøp.

Dommen konkluderer også med, særlig i paragraf 167, at forbudet mot sexkjøp bør være gjenstand for en kontinuerlig vurdering i de landene hvor denne lovgivningen er introdusert. Dette ut fra en vurdering om hvorvidt generelle forbud er i hensiktsmessig i europeiske land, og om det er i samsvar med internasjonale standarder.

Dommen fremmer med andre ord mange av de samme argumentene som Straffelovutvalget her hjemme presenterte da de argumenterte for opphevelse av den norske loven mot sexkjøp.

Norge er sammen med Sverige, Irland og Island, blant de landene som har gått like langt som Frankrike i sin lovgivning. Selv om EMD mener at forbudet mot sexkjøp ikke krenker sexarbeideres rett til privatliv etter EMK, så sier de tydelig at konsekvensene av forbudet uomtvistelig er negativ for sexarbeidere.

På en pressekonferanse rett etter at dommen ble gjort kjent, slo Tlaleng Mofokeng, FNs spesialrapportør for helse, fast at hun ønsker at alle handler i forhold til hva som er realiteten for de som kjenner loven på kroppen.

Hun uttalte at retten til helse må inkludere alle, inkludert sexarbeidere, og hun uttrykte derfor skuffelse over dommen. Hun oppfordret alle til å fortsette å sette søkelys på sexarbeidere og andre minoriteters menneskerettigheter.

«Vi må ikke se på sexarbeid ut i fra en moralistisk panikk. Det er ikke noe feministisk ved å nekte voksne kvinner sine rettigheter til å bruke sin kropp som de vil,» uttalte Mofokeng.

Sex og Politikk og PION berømmer og gratulerer de 261 sexarbeidere som tok den franske stat til retten i 2019 for brudd på menneskerettighetene. De har gjennom denne saken satt et kraftig søkelys på menneskerettighetene for alle, inkludert sexarbeidere. Det er revolusjonerende at den europeiske menneskerettighetsdomstolen i det hele tatt tok denne saken opp til behandling, og viser i seg selv at dette er en viktig debatt.

Saken har også vist at sexarbeiderne ikke står alene i kampen for sine rettigheter. I tillegg til sexarbeiderorganisasjoner og nettverk verden over, støtter en rekke internasjonale organer kravene fra sexarbeiderne, inkludert Verdens Helseorganisasjon, UNAIDS og UNDP, Amnesty International, International Planned Parenthood Federation (IPPF), International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association (ILGA) World, Human Rights Watch og Transgender Europe.

I en felles uttalelse fra Sex og Politikk og PION heter det:

«Vi ber norske myndigheter lytte til domstolens konklusjon, og utarbeide systematisk kunnskap og forskning på feltet, og se på de utilsiktede effektene av forbudet som har framkommet i diskusjonen om dommen, og hvordan det rammer mennesker som selger sex.»

Privat til redaksjonen:
For ytterligere kommentarer, ta kontakt med Tor-Hugne Olsen, Sex og Politikk, 488 42 771, eller Astrid Renland, PION, 938 04 442.