Vi har nå vært igjennom enda en runde med opphetet debatt om sexkjøpsloven. Denne debatten har kommet med jevne mellomrom siden før loven ble innført i Norge. Likevel ser det ut til at debatten har tatt et nytt spor siden årskiftet 2012/2013, og muligens opptatt en enda større plass i offentligheten. For oss som ikke liker dagens undertrykkende standpunkt fra myndighetens side, er dette noe vi ønsker velkommen. Dette nye sporet i debatten skyldes trolig to ting.
Den første er at de prostituerte fikk et ansikt og en stemme offentligheten vanskelig kunne ignorere, nemlig Hege Grostad, som gikk offentlig tidlig i fjor. Med hennes ankomst i debattarenaen fungerte ikke usynliggjøringen av de prostituerte som taktikk lenger, en taktikk som har lenge blitt brukt. Politikere latet, i "omsorgens" navn, som de talte på vegne av de prostituerte, samtidig som de ikke ville høre på hva de hadde å si. At deres såkalte omsorg gjerne ikke var mer enn forkledd moralisme, kom nå klarere frem.
Den andre omstendigheten er at vi fikk en ny regjering. Med en blå-blå regjering, fra før av kritisk til sexkjøpsloven, og et flertall på stortinget i mot denne loven, så kom spørsmålet om en fjerning av denne loven naturligvis opp. Alle sidene i debatten har derfor mobilisert for å få frem sitt syn, dermed fått prostitusjon til bli et av de mest populære og mest diskuterte temaer vi har hatt på lang tid.
Det er vanskelig å si om vi har kommet noe lenger i debatten. Argumentene ser ut til å ha vært de samme i lang tid. Om noe, så har det kanskje blitt et litt større fokus på mer vitenskapelige undersøkelser på prostituertes liv og livsyn og om menneskehandelens faktisk omfang. Her har det kommet nyanser – alle prostituerte har det ikke ille, og selv om menneskehandel finnes og er spesielt ille, ser det ut til at dens omfang er mindre enn antatt. (Dette skyldes i noen grad at sexmigrasjon ofte blir likestilt med menneskehandel, selv om ikke tvang skulle være tilstede.)
Sidene i debatten fortsatt er like steile, men det har det dukket opp fyrtårn i det fjerne, som for mange bringer håp om å lande denne turbulente debatten trygt på land. Dette er evalueringen av sexkjøpsloven som skal være ferdig tidlig denne kommende sommeren. Men hva kan denne evalueringen egentlig bringe oss? Kan den gi en adekvat dom om sexkjøpsloven? I så fall, hvordan?
Hva lover evalueringen?
Det samfunnsfaglige analyseselskapet Vista Analyse har fått i oppdrag fra Justis- og Beredskapsdepartementet å utrede hvordan sexkjøpsloven har fungert. Allerede før deres arbeid var påbegynt, var måten dette skulle gjøres på noe kontroversiell. Det kom kritikk om at prosjektet hadde fått for lite penger og at en av lovens tiltenkte effekter, nemlig å redusere menneskehandel, ikke engang skulle undersøkes. Vista Analyses funn, når de offentliggjøres, vil uansett være av stor interesse.
Sexkjøpsloven ble argumentert frem på følgende grunnlag. Den skulle redusere omfanget av prostitusjon, ved å redusere etterspørselen eller kunder. Den skulle føre til en holdningsendring mot å kjøpe sex (basert i likestillingstenkning). Og den skulle være et viktig verktøy i kampen mot menneskehandel.
Men den forrige regjeringens egentlige mål (det er de som bestilte utredningen), er med liten tvil å få prostituerte ut av prostitusjon. I oppdragsbeskrivelsen står at tanken bak evalueringen er å vurdere virkningene
"av lovforbudet ... med tanke på å utforme gode og målrettede tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon."
Men hva om de ikke vil ut, trenger de da hjelp? Og er en sexkjøpslov nødvendig for å gjøre denne hjelpen tilgjengelig for de som ønsker eller trenger hjelp? Legg også merke til at det i bakgrunnsteksten ikke legges opp til en måte loven kan ha feilet på – det går ikke frem at noe skal testes. Hva er det da som egentlig skal utredes? Regjeringen skriver også om to mål for prosjektet, der hovedmålet er
Evaluere effekten av forbudet ... med vekt på livsituasjonen for kvinner i prostitusjon, samt utviklingen innen prostitusjonsmarkedet.
Her er de heldigvis mer konkrete. Et problem imidlertid, er at det ikke var et mål for prosjektet å gjøre det bedre for prostituerte. Det skal som sagt bare bli lettere å komme seg ut av det. Vi får håpe den nye regjeringen ikke vil ta den svenske manøveren her og si rett frem at det er meningen at det skal bli vanskeligere å være prostituert. I tillegg skal rapporten belyse:
Omfanget av prostitusjon og behovet for målrettede tiltak for å hjelpe personer ut av prostitusjon.
Her leverer de enda et konkret mål som kan vurderes med tanke på lovens begrunnelse, nemlig en reduksjon av prostitusjonsmarkedet. Selv om størrelsen på illegale markeder er notorisk vanskelige å måle, vil resultatene her uansett være interessante pekepinner for om loven har hatt noen særlig effekt på størrelsen av markedet. (Noe jeg tviler på.)
Som utgangspunkt til å bygge videre på, vil utredningen bruke to rapporter fra Fafo: Mangfoldig marked og Erfaringer i fem prostitusjonstiltak gjennom et halvt år. Dettte lover godt.
Vista Analyses plan
I deres egen beskrivelse av oppdraget, skriver analyseselskapet at det foreligger en del kunnskap om livssituasjonen for kvinner i prostitusjon (her regner jeg med de sikter til blant annet Fafo-rapportene.) Likevel vil de tillegge dette materialet med flere intervjuer de selv skal stå for, og ikke bare av prostituerte, men også hjelpearbeidere og politi.
Den type kunnskap som i stor grad mangler, skriver de, er om markedsmekanismene i prostitusjonsmarkedet. Hva gjør sexkjøpsloven med gatemarkedet? Hvis gatemarkedet blir mindre, betyr det at innemarkedet blir større? Og hvordan fungerer egentlig loven når det gjelder vår vilje eller disposisjon til å kjøpe eller selge sex? Dette er spørsmål som vil være sentrale.
For å sikre seg en høy grad av objektivitet bekjenner Vista Analyse at de verken har vært med på noen av forarbeidene til loven eller tidligere undersøkelser av prostitusjon i Norge. Dette for å gjennomføre "en uhildet evaluering."
Teamet Vista Analyse har har satt sammen og skal samarbeide med, består av en samfunnsøkonom som har forsket på kjøp og salg av sex, akademikere innen helse- og sosialpolitikk, personer med bred erfaring med tidligere evalueringer, blant annet om vold i nære relasjoner, og en ekspert på arbeidsmarkedet med stor kompetanse når det gjelder risikosonen for ungdom som faller utenfor.
I arbeidet fremover så vil dette analyseteamet ha møter med en referansegruppe, noe som er vanlig ved utredninger, bestående av folk fra Politidirektoratet og departementet. Rapporten er ventet å være klar for offentliggjøring i juni.
Hva kan vi vente oss?
I og med at jeg holder på å skrive bok om prostitusjon og etikk, sammen med Ole Martin Moen, er jeg veldig spent på innholdet i rapporten. Jeg ser ikke grunn til å tvile på kompetansen til gruppa som skal jobbe med dette, og selv om oppdraget de ble gitt var i utgangspunktet noe uklart, har de formulert en solid plan. Som jeg var inne på tidligere, er ikke omfanget av menneskehandel et eget mål som skal undersøkes. Litt merkelig med tanke på begrunnelsene gitt både i forkant og i etterkant av loven. Likevel regner jeg med at politiet vil gi det de har av opplysninger til rapporten, siden menneskehandel opptar en stor del av fokuset som myndighetene har på prostitusjon.
Spesielt interessant blir det å se hvordan mangfoldet i prostitusjonen kommer til uttrykk i de kvalitative undersøkelsene som skal gjøres. Siden tidligere rapporter fra Fafo, Pro Sentret og PION, samt lignende undersøkelser fra andre land, gir et uttrykk om at forholdene blir verre for kvinner i prostitusjon ved hel eller delvis kriminalisering (menn er ikke gitt noen rolle her, tydeligvis), er det god grunn til å anta at et lignende resultat vil komme fram i denne evalueringen. Hvilken vekt forkjemperene av sexkjøpsloven i så tilfelle vil gi denne dokumentasjonen, kan bare tiden vise.
Men hva er det som egentlig står på spill her? Som jeg allerede har vært inne på, så gir det ingen klare signaler i beskrivelsen om hva et vellykket eller mislykket resultat ville innebære. Forkjempere av loven vil nok fremdeles kunne hevde loven er god – og at den er ung. Kritikere av loven vil antagelig få tilstrekkelig informasjon fra rapporten til å kunne fortsette å peke på den svenske modellens svakheter. Forhåpentligvis vil vi ikke være helt tilbake der vi startet.
Det siste ordet handler om mer enn rapporten
Etter at den nye regjeringen har fått rapporten skal de komme med en stortingsmelding, der de vil ta stilling til funnene i rapporten. Men hva som vil skje deretter vil bero på mer enn bare innholdet i rapporten. Mye vil avhenge av de regjerende partiers mer grunnleggende holdninger til prostitusjon, og til hva en slik lov i det hele tatt er ment å gjøre. Selv om flertallet har vært negative til sexkjøpsloven, har blant andre sentrale skikkelser i Høyre den siste tiden annonsert en mer positiv grunnholdning.
Det er det konservative lynnet i den nye regjeringen som her kommer til uttrykk. Begrunnelsen til Høyretoppenes mer positive holdning var bekymring om hvilke signaler en fjerning av loven ville sende – altså at det nå er greit å kjøpe sex. Men er ikke det å overdrive hvilken moralsk rolle loven skal ha? Videre, så er det ikke slik at alt som er tillatt dermed er (moralsk) greit av den grunn. Lov og moral er ikke, og bør ikke være, det samme. På den andre siden, så kunne man spurt, hva så? Hvorfor går vi utifra at det er galt å kjøpe sex?
Det konservative synet ser altså ut til å ha gått på bekostning av det liberale hos vår nye regjering. Det liberale grunnsyn er at vi egentlig kan gjøre hva enn vi vil, uansett hvor umoralsk noen skulle finn det, så lenge vi ikke skader noen. Dette synet kombinerer to veldig viktige verdier, nemlig individets frihet og selvbestemmelsesrett, og fokuset på skade som det moralske ondet. For tar man individets frihet og at det som er galt, er det som skader og nettopp i kraft av at det skader, seriøst, så kan man ikke ta for gitt at sexkjøp eller sexsalg skulle være noe galt i seg selv. Det blir klart at det er ingenting galt med det. Sex er som kjent ikke skadelig.
Jeg har et håp om at det er nettopp frihetsaspektet som vil bli gitt mer tyngde enn det fikk ved den forrige regjeringen. For da jeg tok kontakt med Justis- og Beredskapsdepartementet for å spørre om å få bestillingsrapporten til evalueringen, fikk jeg beskjed om at det også vil bli tatt hensyn til aspekter som er utenfor mandatet til rapporten. Og at dette vil være grunnleggende spørsmål vedrørende prostitusjon, blant annet etiske vurderinger.
Derfor håper jeg at integriteten til selvstendige voksne mennesker vil bli respektert og heller beskyttet av loven, fremfor å bli angrepet av den. Og hvis ikke, så må vi alle protestere – kraftig! For frarøvelsen av noens frihet er et angrep på nettopp det som gir oss alle vår frihet.
