Bak parolen «Stopp vold mot kvinner* - fjern hallikparagrafen» står PION, Skeiv Ungdom, HivNorge og Foreningen tryggere ruspolitikk. Budskapet er at bestemmelsene i straffelovens § 315, den såkalte hallikparagrafen, hindrer sexarbeidere å etablere strategier for å forebygge vold. 

- I år fikk vi bare beskjed om at vi var patetiske. Hva har skjedd med radikalfeministene, spør en av deltakerne på årets 8.marsparole møte på Betong.

Da hun selv sendte inn paroleforslaget om «My body my business» var det flere som insisterte på å bruke begrepet «hore» i debatten som gikk i forkant av parolemøtet. Inntil en kvinne ba alle om å besinne seg og behandle hverandre med respekt. På parolemøte ble paroleforslaget stemt ned, og politiet fikk i oppgave å holde sexarbeiderne unna 8.marsmarkingen der 14 000 andre kvinner og menn samlet seg om parolen «Min kropp Min rett».

Parolen var beskjed til regjeringen om å holde henda unna abortloven og kvinners rett til selvbestemmelse, som så kjent danner fundamentet i seksuelle og reproduktive rettigheter.

Det var det herrens år 2014.

På årets 8. mars møte fikk vi beskjed om at vi var patetiske som kommer der år etter år og krangler med radikalfeministene i Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar om regulering av sexarbeid.

Vi – og ikke bare PIONs representanter og allierte, men alle dem som måtte mene noen annet enn Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar, var som de uønskede gjestene som kræsjer vertinnenes nachspiel.

- 8.mars er venstresidens arrangement og i alle år har kampen mot prostitusjon vært en viktig kamp for oss på venstresiden, ble det meldt fra talerstolen.

Å hevde at det er «vårt» arrangement er en pussig forståelse. 8. mars arrangementet er ingen lukket event, tvert imot så inviterer 8.marskomiteen til en demokratisk prosess med innsendte paroleforslag som diskuteres og som det stemmes over.

Det at flere av oss som ikke støtter kriminalisering av sexarbeid, har beina godt forankret på den politiske venstresiden grunnes det heller ikke over. For det å være på venstresiden politisk handler tilsynelatende om å være rettroende, her diller man ikke med debatter som synliggjør meningsmangfold og uenighet.

Men, det som kanskje er mest interessant når en stor del av forsamlingen blir hevdet å være patetisk, er den totale mangelen på glede over at feminisme og kvinnepolitiske spørsmål engasjerer og at så mange unge voksne av alle kjønn faktisk orker å bruke lørdagsettermiddag på å diskutere hvilke politiske rettigheter, krav og bekymringer som skal være blant hovedbudskapene på den internasjonale kvinnedagen.

I en tid der ny-konservative tankegods er i framvekst og kampen mot seksuelle og reproduktive rettigheter brukes som brekkstang for mobilisering, bør man glede seg over at feminisme er et tema som engasjerer på tvers av politiske skillelinjer. For i kampen for forbud mot abort og mot lhbt-rettigheter, seksualitetsundervisning på skolen og sågar kjønnsforskning, samles nå ytterliggående og konservative religiøse og høyrepopulistiske organisasjoner og grupper.

Man bør derfor se på hva man kan enes om, og uavhengig om man er pro eller kontra sexkjøpsloven, bør man kunne være enige om at det er et problem at hallikparagrafen hindrer kvinner som selger sex å forebygge voldsutsatthet.

Det er legalt å selge sex og det gir ingen mening at det bare skal være tillatt på den mest risikofylte arenaen – i gateprostitusjonen, fordi det å jobbe innendørs og sammen med en eller flere andre personer som selger sex, blir definert som hallikvirksomhet.

Det må være mulig for sexarbeidere å etablere strategier for å forebygge vold og skape en  mer sikker arbeidssituasjon, som for eksempel å danne arbeidsfellesskap der to eller flere kan jobbe i samme lokale.  

Vi ses uansett under parolen «Stopp vold mot kvinner*– fjern hallikparagrafen» på Youngstorget søndag 8. mars.