PION krever at sexarbeidere som gruppe skal gis individuelt vern i lovbestemmelsene som omhandler hatvold- og -kriminalitet.
Personer som selger sex har de samme menneskerettighetene som alle andre. Tilbudene til gruppa bør ta utgangspunkt i hva gruppa trenger, og politikken på feltet bør ha de som selger sex i fokus når den skal utformes, ikke minst bør de høres i alle sammenhenger der deres situasjon er på agendaen. God tilgang til helsetjenester, smitteforebygging og vern mot vold og annen kriminalitet er sentralt.
I den nasjonale strategien for seksuell helse er salg av sex eksplisitt nevnt i forbindelse med smitte av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Vold er et overgripende tema i forebyggende hiv- og soi-arbeid, og det sies det også i strategiplanen «For personer som selger sex, kan det være utfordringer knyttet til risiko for vold og overgrep, som igjen øker risiko for ubeskyttet sex og smitteoverføring» (s.40).
Vold og krenkelser er også et overgripende tema når det gjelder seksuell helse, og helsefremmede arbeid omfatter mer enn å sikre mot smitte av hiv- og seksuelt overførbare infeksjoner. Det handler også om å redusere utsatthet for vold og overgrep, og tilrettelegge for hjelp til å håndtere både fysiske og psykisk skader man har blitt påført.
PION er bekymret for normaliseringen av vold mot sexarbeidere i den offentlige samfunnsdebatten, fra polisk hold og helsemyndighetene. Vold blir håndtert som et problem knyttet til aktørene i feltet, og mennesker som selger sex opplever at om de anmelder vold, ran og utpressing, er politiet mer opptatt av forhold knyttet til sexarbeid, ikke den kriminelle handlingen de har vært utsatt for. Det gjelder straffelovens bestemmelser om prostitusjon (§315 og §316), forhold knyttet til utlendingsloven eller politiloven
PION vil at derfor at vold mot sexarbeidere skal defineres som hatkriminalitet/hatvold fordi det vil synliggjøre at sexarbeidere som samfunnsmessig marginalisert gruppe, er utsatt for vold, ran og trakassering kun fordi de er sexarbeidere. I mange tilfeller vil utsatthet for hatvold/hatkriminalitet være interseksjonell relatert til kjønns- og seksualitetsidentitet og uttrykk og/eller etnisk tilhørighet og rase osv. For eksempel vil en svart kvinnelig sexarbeider kunne oppleve mer vold og trakassering, enn en hvit kvinnelig sexarbeider. Transkvinner og menn som jobber i sexarbeid er en spesielt utsatte gruppe når det gjelder vold.
Å definere vold og trakassering som hatvold/hatkriminalitet vil bidra til å synliggjøre sexarbeideres utsatt for vold og trakassering. Fra 2006 har politiet i Merseyside, definert vold mot sexarbeidere som hatkriminalitet. Det som omtales som The Merseyside model, har gitt positive resultater. I 2009 førte 90 % av voldtektsanmeldelser i Liverpool til oppklaring og dom. I 2010 var den totale domfellelser på kriminalitet mot begått mot sexarbeidere på 84 % hvorav 67 % voldtektsanmeldelsene førte til dom mot 6,5 % som var snittet på nasjonalt nivå.
Å definere vold, trakassering og kriminalitet begått mot sexarbeidere som hatkriminalitet har bidratt til å øke anmeldelsesfrekvensen og endret politiets holdninger til og håndtering av saker som sexarbeidere anmelder. Det vil også bidra til å endre samfunnets tilnærming til vold mot sexarbeidere, som i dag håndteres delvis som noe uunngåelig og delvis som noe iboende i feltet.
PION krever at sexarbeidere som gruppe skal gis individuelt vern i lovbestemmelsene som omhandler hatvold- og -kriminalitet. I dag er det uklart om kriminalitet begått mot sexarbeidere dekkes av lovbestemmelsene rettet mot hatvold/hatkriminalitet (Strl. §185 / § 77). Individuelt vern er viktig av flere årsaker, deriblant at vi vet at terskelen for å bli dømt for lovbrudd overfor grupper som faller inn under sekkebetegnelsen «andre grupper/forhold», er langt høyere enn om gruppen faller inn under særlig individuelt vern.
