Sexarbeidere blir ofte utfordret på om de kunne tenke seg å ha sex med kundene uten betaling, innforstått at dette er definisjonen på godt arbeid – noe man kan tenke seg å gjøre gratis.

Er sexarbeid arbeid? Ja, mener de fleste aktive sexarbeidere, og viser til at det er ervervsmessig virksomhet og skatte- og avgiftsbelagt inntekt. Å være sexarbeider krever en rekke ferdigheter ut over det å kunne tilfredsstille et menneske seksuelt. Deriblant er det en fordel å være sosial og flink til å håndtere svært ulike mennesker. På kort tid skal man etablere relasjon og tillit til en fremmed person. Man må være god performance-aktør for å gi kunden akkurat den forventede forestillingen som kjøp av sex er for mange. Ikke minst må man være god på markedsføring og digital teknologi, og man bør være strukturert, ha gode administrative evner og kunne tenke som en businessminded entreprenør. I tillegg bør man være god på forhandling og krisehåndtering. Og siden regnskapsførere er usikre på om de kan ta på seg oppdrag for sexarbeidere uten å bryte bestemmelser i straffeloven, og skatteetatens ansatte ikke har kompetanse på hvordan skatt og moms for sexarbeidere skal håndteres, bør man også ha ferdigheter i regnskap og bokføring.

Dette er selvsagt ikke en beskrivelse av kvalifikasjonskrav til sexarbeider, men en beskrivelse av hva sexarbeid kan romme. Hvorfor er det da så mange som mener at sexarbeid ikke kan defineres som arbeid?

Nøkkel til kulturell kapital  

May-Len Skilbrei skrev for over 20 år siden i boken Når sex er arbeid. En sosiologisk analyse av prostitusjon på massasjeinstitutt (1998) at debatten om hvorvidt sex kan være arbeid illustrerer et bestemt syn på arbeid – at arbeid regnes som noe positivt som vi investerer vår tid i, noe som har betydning på en rekke områder utover det å tjene penger.  Skilbrei belyste og drøftet sexarbeid i et klasseperspektiv, og så på hvordan både individuelle, kulturelle og strukturelle vilkår spiller inn og kan gjøre at salg av sex oppleves som et godt alternativ til det øvrige arbeidsmarkedet for informantene hun snakket med på massasjeinstitutter.

I Revolting Prostitutes The Fight for Sex Workers’ Rights (2018) peker forfatterne Molly Smith og Juno Mac på det samme som Skilbrei. Det er middelklassens definisjon av arbeid som setter rammene for debatten, der arbeid er nøkkelen til kulturell kapital og personlig vekst, identitet og status. Sexarbeidere blir ofte utfordret på om de kunne tenke seg å ha sex med kundene uten betaling, innforstått at dette er definisjonen på godt arbeid – noe man kan tenke seg å gjøre gratis, skriver Smith og Mac.

Sexarbeidere og andre pene jenter  

Et annet ankepunkt er at sexindustrien profitterer på sexarbeidernes arbeid. Forfatterne peker på at de færreste yrkesaktive vil hevde at deres jobb er ubesudlet av en profittsulten ledelse og/eller aksjonærer, og få, om noen, vil si at pengene er en bonus og ikke en avgjørende faktor for å jobbe.

The English Collective of Prostitute (ECP) viser i rapporten What’s a Nice Girl Like You Doing in a Job like This? – A comparison between sex work and other jobs commonly done by women (2019) at sammenlignet med andre kvinnelige arbeidere i undersøkelsen, som jobbet i alt fra utelivs- og restaurantbransjen til frisører, lærere og helsepersonell, hadde sexarbeidere den høyeste timelønnen og jobbet færrest timer. Lønn og mulighet for tilrettelegging av arbeidstid ble oppgitt som viktige faktorer for å jobbe med sexarbeid. De andre arbeiderne i utvalget formidlet problemer med manglende eller dårlige arbeidskontrakter, de fortalte om lønn under minimumsats eller for få arbeidstimer til at man kan leve av lønna, eller press til å jobbe overtid uten tillegg. Til felles med sexarbeiderne formidlet det øvrige utvalget erfaringer med vold fra klienter og pasienter og trakassering i ulike former, inkludert seksuell trakassering.

Trygg jobb 

Lønnsarbeid er for mange ikke en dans på roser, men det er ikke det saken handler om. Det er som Smith og Mac peker på, rettigheter til arbeiderne som må danne grunnlag for debatten, ikke hva man mener om selve arbeidet. Sexarbeidere skal ikke være nødt til å forsvare sexindustrien, unnskylde seg for å jobbe i den eller måtte vise at den har en samfunnsmessig verdi, for å kunne argumentere for at de fortjener muligheten til å ha en trygg jobb. For når sexarbeidere sier at sexarbeid er arbeid, så sier de både at de trenger rettigheter og at de ikke er beskyttet av kriminalisering.