Det er behov for å få avklart hvem som har det politiske ansvaret for smittevernloven og følgelig kan sørge for at det blir konkret definert hvilke forebyggende tiltak som faller inn under smittevernlovens § 6-1
Alle som oppholder seg i Norge skal omfattes av smittevernarbeidet, uavhengig av oppholdsstatus. Det er behov for å få avklart hvem som har det politiske ansvaret for smittevernloven og følgelig kan sørge for at det blir konkret definert hvilke forebyggende tiltak som faller inn under smittevernlovens § 6-1.
I Pro Sentrets rapport «Oversett og etterlatt» oppsummeres de erfaringene man gjorde seg i prostitusjonsfeltet under de første månedene av nedlukkingen. Folkehelseinstituttet anbefalte i juli på bakgrunn av rapporten myndighetene å utvide den formelle dialogen med utsatte grupper, samt å vurdere om økonomisk stønad fra NAV kan defineres som smittevernhjelp etter smittevernloven § 6-1. Det vil gi personer uten opphold midlertidig tilgang til ytelser gjennom NAV, dersom smittesituasjonen i landet eller regionen tilsier det. Dette for å sikre at alle har reelle muligheter til å etterleve smitteforebyggende tiltak.
Det er så langt ikke skjedd noe, bortsett fra at antallet smittende øker.
I en sak i Aftenposten (23.8.) om situasjonen for sexselgere under nedstengningen uttaler Helsedirektoratet at utbetaling av husleie og andre nødvendige utgifter er noe Arbeids- og sosialdepartementet (HOD) må avgjøre. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen formidler i et svar til Nicholas Wilkinson at det er kun personer med medlemskap i Folketrygden som har krav på offentlig ytelser, og han tar altså ikke stilling til spørsmålet om hva som kan defineres som smittevern. Det gjør heller ikke Helse- og omsorgsminister Bent Høie, som i ovennevnte artikkel i Aftenposten kun utaler at «Etter smittevernloven skal kommunene sørge for informasjon og forebyggende tiltak for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, og tilby undersøkelser, behandling og pleie».
Helse- og omsorgsdepartementet utreder Covid-19 og smittevern i årets budsjettproposisjon, men heller ikke her vurderes Smittevernloven § 6-1 muligheter og begrensninger. Det gjør heller ikke de offisielle kildene HOD referer til som Handlingsplan for bedre smittevern (HOD 2019), Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for Pandemiplanlegging (2019), Folkehelseinstituttets notat Situasjonsbeskrivelse av smittevern i Norge (2018), samt Regjeringens Beredskapsplan for smitteverntiltak ved økt smittespredning under covid-19-pandemien (2020).
Alle som oppholder seg i Norge skal omfattes av smittevernarbeidet, uavhengig av oppholdsstatus. Under nedstengningen var sexselgeres tilgang til de forskjellige statsfinansierte nødhjelpspakkene svært begrenset. Sexselgere har blitt utelatt fra alle statlige intervensjoner under pandemien, til tross for at det er en utsatt gruppe når det gjelder smitterisiko. Tilgangen til øvrige helse- og sosialtjenester var begrenset, og for mange ikke-eksisterende fordi de ikke har rettigheter. Med manglende økonomiske alternativer, stengte grenser og et midlertidig forbud mot salg av seksuelle tjenester, satte myndighetene sexselgere i en ekstremt prekær situasjon. Mange opplevde seg tvunget til sexsalg fordi det ikke var noen økonomiske alternativer. Selv ikke forbudet mot sexsalg ble fulgt av konkrete tiltak for sexarbeiderne og mange som, i denne perioden, ble utsatt for vold og overgrep kontaktet hverken legevakt eller politi av redsel for selv å bli straffet for brudd på Covid-19 forskriften.
Vi mener det er helt nødvendig at det blir avklart hvem som har det politiske ansvaret for smittevernloven, og at de tar grep og vurderer om Smittevernloven § 6-1 gir rom for forebyggende smittevernhjelp i form av temporære økonomiske ytelser. Det er avgjørende å få avklart hvorvidt stønad fra NAV er å forstå som en del av det forebyggende smittevernet som skal komme alle som oppholder seg i Norge til gode.
Og det før smittesituasjonen igjen blir prekær.
