Det er en menneskerett å overleve fødsler og å unngå Hiv-smitte skriver Johanne Sundby Berre ei kvinne i Klassekampen 26. august.
Det er ingen uenighet om at retten til seksuell helse bør være en menneskerett. Det er derfor merkelig at Sundby i samme artikkel skriver at ”horekjøp” burde være forbudt siden nettopp forbud mot ”horer” i mange land er ett av de viktigste drivstoffene i Hiv-smitte blant kvinner, menn og transpersoner i sexindustrien. Dette var et sentralt punkt på den nylig avholdte konferansen i Wien, Aids2010 som var i regi av UNAids.
La oss se på noen eksempler: I Botswana, Namibia og Sør-Afrika er prostitusjon forbudt. Prostitusjon sees på som umoralsk, og seksuell utnytting av kvinner. Som i Norden er prostituerte menn og transpersoner et ikke-tema. I motsetning til de nordiske landene, er sex mellom samme kjønn forbudt. De tre land konfronteres med enorme helseutfordringer når det gjelder sykelighet og dødelig på grunn infeksjonssykdommer, blant annet Hiv. I Botswana lever 24 prosent av den voksne befolkningen med Hiv, i Namibia 15 prosent og i Sør-Afrika 18 prosent. Forbudet har ikke bekjempet prostitusjon, omkostningene bærer sexarbeidere både i form av vold og ovegrep fra politi, omgivelsene, hallikere og traffickere, og fordømmelse, stigma og utestengelse fra helse- og sosialtjenester.
I Norden anerkjente vi tidlig at Hiv var et problem og har med vår velstand hatt mulighet til å stagge omfanget av Hiv-smitte så vel som dødeligheten blant Hiv-smittede. Det er imidlertid ingen grunn til å fire helsefanen. Sverige topper den nordiske statistikken med antall nysmittede av Hiv blant injiserende rusbrukere. I alle de nordiske landene er Heptatitt C smitten alarmerende høy. På internasjonalt nivå problematiseres smitte av Hepatitt C blant menn som selger sex til menn. Og i Norge er smitte av seksuelt overførbare infeksjoner i allmennhet i vekst, og siste års tendens er at den grafiske pilen peker rett opp når det gjelder sexarbeidere.
Prostitusjon er et transnasjonal fenomen. Både selger og kjøper krysser grenser, også til og fra land der Hiv-smitten er høy. I den nordiske viljen til forbud og kriminalisering har helseperspektivet vært totalt fraværende. Den svenske sexkjøpsloven skulle sogar beskytte mot ”mengder av Hiv-infiserte prostituerte” fra Øst-Europa ett argument som talte for sexkjøpsloven. Den norske debatten var ridd av andre globale trusler. I dag er kondomer bevismateriale, både i Sverige og Norge.
Det er også for sexarbeidere en menneskerett å ha tilgang til reproduktiv og seksuelle helse. Det skal også for sexarbeidere være en menneskerett å unngå Hiv-smitte. Forbud er et av de største hindrene for å drive et godt målrettet forebyggingsarbeid. Det er derfor uforståelig og beklagelig at en professor i samfunnsmedisin formidler manglende kunnskap om omkostningene av forbud og kriminalisering.
