Jeg krever retten til å problematisere påstander om sexkjøpslovens fortreffelighet, uten at dette reduseres til uttrykk for «kvinnefiendtlige» holdninger jeg ikke kjenner meg igjen i. 

AGNETE STRØM i Kvinnefronten gir en feilaktig fremstilling av mitt innlegg i BT 04.11. 
Jeg gir etter hennes mening uttrykk for en snever forståelse av bakgrunnen for at vi for første gang fikk et politisk flertall for kriminalisering av sexkjøp.

Selvfølgelig forstår jeg at politikk er mer komplisert enn avisoverskrifter, og at det ikke er et 1:1-forhold mellom sensasjonspreget mediedekning og politiske prosesser. Det jeg ville belyse, er at mediedekning er et godt inntak til å fange og forstå samfunnets holdninger til prostitusjon.

ET STERKT ARGUMENT for den nye lovgivningen har vært ønsket om å sende et viktig moralsk signal til samfunnet. Derfor er det verdt å problematisere holdningene som formidles, der de er tilgjengelige for folk flest - i mediene. Mye av det Strøm betegner som «støy» rundt det nye lovforslaget, har nettopp foregått i media. Nyhetsjournalister og kommentatorer har hyppig referert til de ulike politiske ståstedene, samtidig som mange av debattantene aktivt benytter media. 

trøm hevder at jeg «lukker øynene for» at menneskehandel foregår og at «fattige kvinner fra Baltikum, land i Øst-Europa, Asia, Latin-Amerika og Afrika plutselig befinner seg i norske byer». Min forskning tar ikke opp spørsmålet om hvorvidt menneskehandel og prostitusjon foregår og hvordan det arter seg, derfor skriver jeg heller ikke om det når jeg presenterer mine funn.

MEN DET BETYR IKKE at jeg benekter at menneskehandel og annen utnytting finner sted. Når man deltar i det offentlige ordskiftet om prostitusjon, blir det forventet at man skal erklære hva man tror eller ikke tror, for ikke å bli mistenkeliggjort. Det er også betegnende at andre leser politikk inn i det en skriver. Jeg har faktisk ikke tatt et aktivt standpunkt mot loven.

Etter mitt syn er det ikke et krav til forskere å ta politiske standpunkt. Derimot krever jeg retten til å problematisere påstander om sexkjøpslovens fortreffelighet, uten at dette reduseres til uttrykk for («kvinnefiendtlige») holdninger jeg ikke kjenner meg igjen i. Tror Strøm virkelig at jeg hadde forsket på denne problematikken, med mindre jeg ikke var like genuint engasjert i dette som henne selv?

PÅSTANDENE FRA STRØM er et eksempel på kriminaliseringsforkjempernes tendensiøse fremstilling. Alle som problematiserer dette feltet oppleves som motstandere. I prostitusjonsdebatten de siste årene har man konsekvent underkjent den kompetansen forskere står for, all analyse forstås som en aksept av prostitusjon.

Politikere som er mot kriminalisering, blir av Strøm rett og slett kalt «pro-prostitusjonslobbyister», som om den eneste grunnen til at man er skeptisk til å kriminalisere en av partene i prostitusjonen er at man er en tilhenger av fenomenet prostitusjon. 

FORSKERE PLUKKER fra hverandre argumenter. Det er vår oppgave. Problemet er at akkurat i prostitusjonsdebatten settes følelser høyere enn kunnskap. Når forskere i Norge har problematisert de politiske diskusjonene og de konkrete forslagene på prostitusjonsfeltet, ser det ikke ut til at Strøm fester lit til det.

Hun mener det er problematisk at forskere sier «migranter i prostitusjon». Alternativet er å skrive «utenlandske kvinner», noe som er upresist i mange tilfeller. Mener hun det ville være bedre om en forstår alle «utenlandske kvinner i prostitusjon» som ofre for menneskehandel? Dette vil også være upresist, det ville blant annet innebære et skille mellom «norsk» prostitusjon og «utenlandsk».

DET ER TYDELIG at Strøm ikke forstår at «migranter i prostitusjon» er en betegnelse som ikke er politisk ment: De er beviselig migranter og de er i prostitusjon. Som forskere er vi opptatt av presise betegnelser, ikke først og fremst beskrivelser som fremmer «riktige» holdninger.

Strøm skriver at kvinnebevegelsen og kvinner drev frem kriminaliseringen. Mange med henne ønsker at dette skal forstås som en seier for kvinnebevegelsen. Jeg mener et slikt bilde må justeres, også andre begrunnelser var viktige i debatten.

DE PROSTITUERTE havner nå i skuddlinjen i diskusjonen om migrasjonskontroll og internasjonal organisert kriminalitet. Spørsmålet om likestilling, kjønnsmakt og kvinneundertrykking får vike plass. Den globale urettferdighet er kjønnet og kontrasten mellom våre idealer om universelle menneskerettigheter og dagens situasjon er vanskelig å overse. Noen privilegerte mennesker har tilgang til ressurser og rettigheter, mens andre stenges ute.

Jeg håper det norske samfunnet er modent for å heve diskusjonsnivået, og ikke redusere det til spørsmålet om en er for eller imot et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Prostitusjon er et mangesidig og komplisert fenomen, som vi trenger mer kunnskap og kompetanse om.

JEG ØNSKER OGSÅ, sannsynligvis i likhet med store deler av kvinnebevegelsen, inkludert Strøm, at vi i større grad erkjenner at prostitusjon handler om menn og menns seksualitet, og mindre om kvinners.

Men når Strøm hevder at jeg «lukker øynene for at norske menns kjøp av sex er økende», hadde det vært interessant å vite hvor hun har denne antagelsen om det økende kjøpet fra. Er det slik at hun «føler det på seg» at det er økende, eller er det reell grunn til å tro at norske menn kjøper mer sex nå enn tidligere?

© Bergens Tidende