Dagens straffelovgivning på prostitusjonsfeltet vil bli nøye gjennomgått i kommende stortingsmelding skriver justisminister Per-Willy Amundsen i svar til Hadia Tajik.
I begynnelsen av april stilte leder i justiskomiteen og Aps nestleder, Hadia Tajik, et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister, Per-Willy Amundsen, om statsråden er villig til å vurdere justering av straffeloven 315 (hallikparagrafen) for å sikre tryggheten for kvinner i prostitusjon (Dokument nr. 15:974 (2016-2017).
Bakgrunnen for spørsmålet var mediesaker der blant annet en dom i Stavanger tingrett indikerte at kvinner som selger sex har mindre behov for rettsbeskyttelse enn kvinner som ikke solgte sex. I dommen formidles det at siden den seksuelle krenkelsen er mindre for sexarbeidere enn for andre kvinner, legger man ikke skjerpende omstendigheter til grunn. Den dømte fikk derfor en lavere straff selv om saken gjaldt to brutale voldtekter. Dette fikk Pro Sentret og Nadheim samt representanter fra tiltakenes brukerråd, til å kontakte Hadia Tajik og problematisere sexarbeideres manglende rettsbeskyttelse.
Representantene pekte på at politiets håndhevelse av hallikparagrafen tvinger sexarbeidere til å ta out-calls, det vil si besøke kunden hjemme eller på hotell, eller jobbe i gateprostitusjonen. Sistnevnte innebærer at man blir med kunden ofte til øde områder, med liten eller ingen mulighet til å få hjelp om det viser seg at personen har andre hensikter enn å kjøpe av sex. Det brutale drapet på Galina Sandeva på Bispekaia den 16. desember 2015, er et eksempel på det.
PIONs erfaringer er at det er ikke bare kvinnelige sexarbeidere som opplever manglende trygghet. Menn og transpersoner som selger sex formidler også om økt utrygghet, om ran, innbrudd og utpressing fra kriminelle gjenger. I en av sakene vi har jobbet med ble en mannlig sexarbeider utsatt for innbrudd og tyveri, deriblant av datautstyr som ga tilgang til informasjon om denne personens kollegaer. Flere av disse hadde jobbet sammen, og opplevde utpressing av penger med trusler om at de ville bli outet for familie, venner og landsmenn. Med hensyn til sistnevnte vil dette kunne være et stort problem for alle sexarbeidere, men spesielt for personer med tilhørighet til etniske- og religiøse minoritetsgrupper.
PION er derfor glad for at justisminister Amundsen formidler i sitt svar til Tajik at Justis- og beredskapsdepartementet nå jobber med en stortingsmelding om sexarbeid, der både dagens straffelovgivning og politiets strategier vil stå sentralt.
I sitt svar til Tajik skriver Amundsen: «Behovet for en melding synes klar. Det hersker i dag ikke en samstemt oppfatning av hva intensjonen med dagens straffebestemmelser på prostitusjonsområdet bør være. Det kan hevdes at samfunnet sender motsigelsesfylte signaler gjennom lovverket, og at regelverket fører til utilsiktede virkninger.»
Amundsen peker videre på at både Vista Analyse evaluering av forbudet mot sexkjøp fra 2014, og Amnesty International rapport The human cost of «crushing» the market. Criminalization of sex work in Norway (2016) viser at kriminalisering har skapt større utrygghet for mennesker som selger sex. Han viser til at Amnesty mener det er nødvendig med avkriminalisering for å ivareta sexselgeres menneskerettigheter på best mulig måte.
Ifølge Amundsen er det derfor behov for at Stortinget foretar en samlet gjennomgang der man avklarer hvilket mål samfunnet bør sette for prostitusjonspolitikken, og hvilken lovgivning som vil være best egnet til å nå disse målene.
Kriminalisering har skapt et marked for kriminelle som ser sexarbeidere som målgruppe for profitt og/eller ran og utpressing. Kriminalisering har ført til økt vold mot sexarbeidere, og vold utsetter sexarbeidere for helseskader og øker risikoen for hivsmitte. Sexkjøpsloven og hallikparagrafen ble for eksempel nylig kritisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet, for å være et hinder for effektivt hivforebyggende arbeid.
PION støtter derfor justisministerens vurderinger, og vi mener at man i arbeidet med stortingsmeldingen også må snakke med og lytte til sexarbeidere. Og siden PION er den eneste brukerorganisasjon i feltet, regner vi med at vi blir invitert til å formidle erfaringer med dagens situasjon og tanker om alternativ til strafferettslig regulering.
