Sexarbeideres kamp for avkriminalisering og rettigheter, inkludert retten til selvbestemmelse, er en politisk kamp mot undertrykking, utnyttelse og diskriminering.
Jonas Bals feirer at det er ti år siden sexkjøpsloven (strl. §316) trådte i kraft, og det gjør han med å angripe sexarbeidere som kjemper for at allmenne borgerrettigheter skal erstatte forbud og strafferettslig regulering (Klassekampen 15. juni 2019). Det er begrepet sexarbeid Bals vil til livs. Det er, hevder LO rådgiveren, sexindustriens profitører som har igangsatt myten om at salg av seksuelle tjenester er arbeid. En myte som Amnesty International og Forening for kjønns- og seksualitetsmangfold, FRI, ifølge Bals har bitt på.
Vi lever i et samfunn der penger forveksles med samtykke skriver Bals med referanse til den amerikansk baserte paraplyorganisasjon for radikalfeminister og andre abolisjonister, Coalition Against Trafficking in Women, CATW. I samme politisk ånd som paraplyorganisasjonen formidler Bals at alle tiltak fra hivforebyggende til krav om rettigheter, er forsøk på å normalisere prostitusjon. Han advarer mot å tro på at sexarbeiderne som fremmer helse og rettigheter, er annet enn sexindustriens klakører.
Nå er ikke begrepet «sexarbeider» oppfunnet av sexindustriens bakmenn og kvinner. Tvert imot så ble begrepet lansert allerede i 1979 av Carol Leigh, sexarbeider, rettighetsaktivist og performanceartist. Og hverken Amnesty International eller FRI kjemper for at sexarbeid skal defineres som arbeid, men begge organisasjonene har fattet vedtak om at de er for avkriminalisering av prostitusjon.
Det samme har en rekke andre helse- og rettighetsorganisasjoner deriblant Verdenshelseorganisasjon, UNAIDS, Leger uten Grenser, Human Right Watch, Open Society Foundation, OSF, UNWOMEN, ILGA Europe og ILGA World. Det er omkostningene og konsekvensene av forbud, straff og undertrykkende regulering, som er årsaken til at disse organisasjonene taler for avkriminalisering av prostitusjon. Deriblant vold, drap, voldtekt og trakassering fra både politi, folk i omgivelsene, kunder og kriminelle. Kriminalisering trigger stigma, stigma trigger vold, og vold er hovedårsaken til smitte av hiv blant sexarbeidere.
For Jonas Bals er dette underordnet. Han bringer både til torgs en forbausende tiltro til loven og dens håndhevere, og et urovekkende manglende kritisk blikk på hvordan strafferettslige regulering av samfunnsmessige marginaliserte grupper kan ramme menneskene som befolker gruppene. Han hopper tillegg bukk over hvilke omkostninger forbudet har for mennesker som jobber med sexsalg.
Bals rammes heller ikke av konsekvensene av forbudet. Det gjør mennesker som selger sex, og det er derfor sexarbeiderorganisasjoner kjemper for avkriminalisering og rettigheter inkludert arbeidsrettigheter og rettsbeskyttelse. Kriminalisering av sexarbeid er tross alt strafferettslig regulering av seksuell aktivitet mellom samtykkende voksne mennesker, og når den politiske tilnærmingen gjør vondt verre for allerede utsatte grupper må også forbudstilhengerne tørre å ta debatten om reguleringens konsekvenser.
Først publisert i Klassekampen 8.juli 2019
Les også:
Jonas Bals En av lovens viktigste hensikter
Aksel Braanen Sterri Kriminalisering av prostitusjon gjør vondt verre
