- Hvis kampen ikke inkluderer alle, er det ikke likestilling – men privilegier, sier Bjørg Norli i appellen hun holdt på arrangementet Inkluderende 8. mars 2026 på Sentralen i Oslo.

I dag skal vi fylle gatene fordi Kvinnedagen ikke handler om et smalt «vi» – men om et radikalt, inkluderende fellesskap der alle kvinner skal ha makt over eget liv.

For kvinners rettigheter er ikke en avgrensa pakke. Det handler om retten til å leve trygt. Til å bli trodd. Til å bestemme over egen kropp, egen identitet og egen framtid. Det handler om autonomi – friheten til å være den man er, og leve et liv uten frykt for vold, diskriminering eller utestengelse.

Når vi snakker om kvinners rettigheter, må vi derfor også snakke om transkvinners rettigheter. Transkvinner møter vold, hatkriminalitet og systematiske barrierer i helsevesen, arbeidsliv og i den offentlige debatten. De står i frontlinjen for noe av den mest aggressive diskrimineringen i vår tid. Kampen for kvinners rettigheter er ikke komplett hvis vi ikke står skulder ved skulder med transkvinner – tydelig, høyt, og uten forbehold.

Vi kan ikke og vil ikke stå stille å se på at hat normaliseres.

Vi må løfte blikket og se alle som står i dobbelt og trippelt sårbare posisjoner. Kvinner med funksjonsvariasjoner. Migrantkvinner. Kvinner som lever i fattigdom. Kvinner i rus. Og kvinner som blir rasifisert. Kvinner som sjeldent blir invitert inn i fellesskapet – men som like fullt bærer konsekvensene av politikk, fordommer og strukturelle forskjeller.

Hvis kampen ikke inkluderer dem, er det ikke likestilling – men privilegier.

Og vi må løfte stemmen for sexarbeidere, som fortsatt blir snakket om, men sjelden lyttet til.  Som blir fratatt både stemme og selvbestemmelse. Som utsettes for diskriminering, stigma, utnyttelse og vold. Ikke først og fremst på grunn av sitt arbeid, men på grunn av måten vi som samfunnet velger å se dem.

Vi akseptere ikke et samfunn som bruker lovverk, politi og sosial fordømmelse for å frata noen kvinner den grunnleggende retten til trygghet og verdighet.

Sexarbeidere trenger ikke flere løsninger som gjør livene deres farligere. De fortjener ikke flere lover som skaper mer utenforskap. De fortjener ikke flere politiske debatter der deres egne erfaringer og meninger blir ignorert, bagatellisert eller aktivt misrepresentert.

De fortjener trygghet. De fortjener rettigheter. De fortjener frihet, selvbestemmelse og autonomi.

For autonomi betyr retten til å bestemme over egen kropp – også når andre ikke liker valgene. Selvbestemmelse betyr retten til å definere sitt eget liv, uten å tvinges inn i skam, taushet eller usynlighet. Og frihet betyr frihet fra et samfunn som mener at noen kvinner er mer moralsk akseptable enn andre.

Ingen kvinnekamp som bygger sin moral på å disiplinere eller kontrollere andre kvinners liv, er en frihetskamp.

Likestilling handler ikke om å løfte én gruppe kvinner på bekostning av en annen. Det handler om å forstå at ingen av oss er fri før alle er fri.

For meg er ikke kvinnedagen bare en feiring – den er en forpliktelse.

En forpliktelse til å kjempe for et samfunn der alle kvinner, i alt sitt fantastiske mangfold, kan leve gode, frie og verdige liv.

Gratulerer med dagen – kampen fortsetter!