Dette brevet handler om den grusomme stigmatiseringen av sexarbeidere og deres klienter som nå foregår her til lands. Jeg er inderlig rystet over den arrogansen som råder i regjeringen og blant visse politikere. Loven må fjernes!

For frihet – mot menneskehandel

Jeg må her få understreke at jeg er for frihet og mot undertrykkelse av individet. Jeg er selvsagt imot all form for tvang og menneskehandel. Det er selvsagt at slikt må bekjempes, men det er ikke noe hovedtema i dette brevet. Rent logisk kan man ikke parallellføre sexsalg og sexkjøp med menneskehandel, rett og slett fordi det ikke er det samme. At det finnes tilfeller av menneskehandel innen sexsalg må selvsagt tas alvorlig, men det blir aldri slik at all sexhandel er kongruent med menneskehandel, siden svært mange (både menn og kvinner) gjør dette av egen, fri vilje og på eget initiativ.

Å si noe annet er i beste fall arrogant, i verste fall er det ondskapsfullt fordi man kategorisk avfeier muligheten for at det er individer som velger å selge sex og virkelig ønsker dette, og dermed opphøyer sin egen mening til den eneste rette. Så lenge sex er frivillig – kjøpt eller gratis – er det alltid en privatsak og må ikke få overvåkes moralsk av staten.

Moraliserende argumenter

Da loven ble vedtatt, var det et argument at man skulle endre folks holdning til sexkjøp, altså gjøre noe med samvittigheten og holdningene i befolkningen. «Det skal ikke være ok å kjøpe et menneske». Nei, det er ikke ok å kjøpe et menneske. Det er ikke det man gjør heller. Man kjøper en frivillig tjeneste hos en tilbyder; en tjeneste som det overhodet ikke er noe rasjonell, logisk dekning for å stigmatisere som farlig i seg selv. Kjøp av seksuelle tjenester kan faktisk dekker et behov hos noen, for det er ikke alle som er i parforhold eller liker å sjekke opp andre for å oppnå gratis sex; ikke alle bifaller det sosialt aksepterte rollespillet som har som mål å skaffe seg sex. Det er skammelig at man kriminaliserer en gruppe som vil benytte seg av en tjeneste som er til salgs; en (helse- eller omsorgs)tjeneste som ikke i seg selv skader.

Et annet argument rundt denne lovgivningen har vært: «Ville du likt at din datter eller sønn jobbet med dette?» Svaret burde være innlysende nok: «Ja, hvis det er noen hun eller han ønsker, og forholdene ligger til rette for det.» Hvem har rett til å bestemme hva mennesker skal jobbe med? Personen selv, eller foreldre og samfunn? Svaret er opplagt.

Når man forsøker å endre en holdning gjennom lovendringer og et justispolitisk eksperiment (som denne loven er), vil dette gjøre noe med befolkningen. Den grupperingen som tar dette til seg og faller for moral og samvittighets-argumentene til dem som innførte loven, vil fortsette å spre forutinntatte og giftige holdninger. Det å spille på folks samvittighet kan være effektivt, men i lengden er det svært problematisk. De som vokser opp i et slikt samfunn tar til seg holdninger som fører til en farlig stigmatisering. Den andre gruppen som ikke lar seg farge av argumenter i sexkjøpsloven, blir potensielle lovbrytere fordi noen av dem ikke ser noe moralsk utfordring i å benytte seg av et sexkjøp.

Et forsøk på en moralbasert holdningsendring ender bare med at en sprer farlige, sneversynte holdninger og skaper splid i et samfunn som i utgangspunktet skulle vært basert på frihet for individer, toleranse og forståelse for andres valg og respekt for hverandres ulikheter. Slik hadde vi det i større grad før 1. januar 2009 da loven ble innført.

I strid med Grunnloven

Når staten bestemmer at noen ikke skal få kjøpe en tjeneste som ikke er ulovlig å selge; bryter ikke da staten Grunnlovens § 110 om arbeid? Den sier: «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.» Det er veldig tydelig at man ikke legger til rette for at sexarbeiderne skal kunne tjene penger, men at statlige myndigheter diskriminerer yrkesgruppen grovt ved å avskjære kundegruppen – kvinner som menn.

Brudd på menneskerettighetene

Denne type lov er ikke bare trakasserende, den bryter også med menneskerettighetene, og forskning som er gjort på området viser at sexarbeidere føler seg mer utsatt og stigmatisert enn noen gang: Hvordan kan man da forsvare å tviholde på en slik morallov, som i tillegg fremmer menneskehandel? Hvor lenge har Stortinget tenkt å ignorere en UNAIDS-rapport son entydig konkluderer med å anmode om avkriminalisering av sexarbeid; både kjøp og salg? 

Rapporten viser tydelig at stigmatisering, trusler mot sexarbeidere og spredning av hiv er mye større i land som har kriminalisert sexarbeid (kjøp/salg), enn i land som for eksempel New Zealand der de har avkriminalisert sexarbeid og sørget for en respektfull lovgivning som ivaretar sexarbeideres arbeidsforhold og rettigheter. At WHO i disse dager publiserer en rapport som understreker nøyaktig det samme, forsterker bare viktigheten av avkriminalisering. Kan Norge virkelig være bekjent av en lov som strider mot både Grunnloven og mennskerettighetene, samt FN og WHOs formaninger om avkriminalisering?

I Morgenbladet 29.11.12 kunne det leses at Norge degraderes til B-nasjon i FN. Dette fordi nasjonen har sviktet i å trygge menneskerettighetsvernet for utsatte grupper. Disse gruppene har ingen institusjon å gå til når krenkelser forekommer. Det er skammelig at Norge ikke oppfyller de såkalte Paris-prinsippene om å sikre et organ som skal fremme menneskerettigheter og overvåke nasjonens tilstand – uavhengig av staten. Her foregår det krenkelser, uten at man har et organ som kan overvåke. Sexkjøpsloven er en opplagt krenkelse, og krenkelse rammer alle, enten man vil se den eller ikke.

Loven må reverseres

Heldigvis er det politiske partier som er sterkt imot loven, men må man virkelig vente på et regjeringsskifte for at loven skal bli fjernet? Er det ikke mulig å innrømme at loven gjør ubotelig skade i samfunnet og reversere den allerede nå, før skadene og lidelsene blir større? Vil man se på at loven presser sexarbeid under jorden og faktisk muliggjør menneskehandel i enda større grad? Vil man ikke sexarbeidernes beste? Vil man ikke unngå å ramme uskyldige? Må man oppkonstruere kriminelle?

Jeg registrer at Danmark ikke vil innføre denne loven nettopp på grunn av de omtalte negative konsekvensene, og at den danske justisministeren kritiserer de andre nordiske landene for deres lover mot sexkjøp.
Sett i historisk perspektiv er det alltid kun snakk om tid før borgerne ikke vil finne seg i krenkelse fra staten lenger. Det er bare så synd at man i mellomtiden må se på alle ydmykelsene som oppstår på grunn av en lov som aldri skulle vært vedtatt.

Det bærer alltid galt av sted når et helt folk må rette seg etter lover som er sterk preget av et bestemt religiøst livssyn og en bestemt moral. Er det ikke en svakhet i demokratiet når man kan la en fraksjon av regjeringen og et knapt flertall av Stortinget vedta en lov som til de grader går ut over hele befolkningen – og skaper ulykke? Denne loven oppkonstruerer kriminelle av mennesker som i utgangspunktet ikke har gjort noe galt. Og det blir enda mer moralsk forkastelig når staten får inntekter gjennom bøtelegging av uskyldige mennesker som ikke er delaktig i menneskehandel, men bare ønsker å kjøpe sex.

Respekt og toleranse

Jeg drømmer om at man i fremtiden vil øke kontrollen med politikerne og eventuelt gjøre det straffbart for dem å komme med lovforslag som åpenbart har en skjult agenda, full av moralisering og religiøse forestillinger. Hva hvis de som er blitt krenket av denne loven gikk til søksmål mot staten for tapt arbeidsfortjeneste og grov diskriminering?

Jeg ønsker at Norge skal bli et land alle kan være stolt av; et land preget av respekt og toleranse for hverandres ulikheter, legning, yrkesvalg og bakgrunn. Et land som tar menneskerettigheter på alvor. Denne kvelende moraliseringen som har skylt over nasjonen skaper ingenting annet enn elendighet og splid. 

Sexarbeiderne må få tryggere forhold, og det må aksepteres at ikke alle menn og kvinner ønsker et fast forhold som ramme for sitt sexliv. Et regulert sexmarked (som i New Zealand) ville gitt større sikkerhet for arbeidere og brukere, og etter hvert også viske bort dagens stigma.

Så lenge sexarbeid er et lovlig yrke, må det behandles på lik linje med andre lovlige yrker.

Med de beste ønsker!

Les bloggen annemodus