Asta B. Håland hevder i kronikken Etter hensikten i Klassekampen (20. september 2010) at evalueringen av den svenske sexkjøpsloven viser at forbudet mot sexkjøp fungerer etter hensikten. At Norge ikke kan vise til de samme resultatene skyldes ifølge Håland en mulig politisk sabotasje som kan knyttes til at representanter i regjeringen fra Ap og Sv ikke var for kriminalisering samt Pro Sentrets kampanje for å legalisere prostitusjon. Dokumentasjonen finner Håland i den svenske evalueringen og Nova-forskerne Niklas Jakobsson og Andreas Kotsadam, studie av holdninger til prostitusjon, som mener å kunne vise at omfanget har blitt redusert fordi holdningene til prostitusjon er mer negative nå enn før lovforbudet.
Det er et velbrukt kort Håland trekker, kvinnebevegelsens aktivister har i en årrekke anklaget Pro Sentret for å stå i veien for et prostitusjonsfritt samfunn. Argumentasjonen kjenner vi også fra narkotikadebatten. Nulltoleransevisjonærer har hevdet at alt fra utdeling av sterilt brukerutstyr for å bekjempe Hivspredning til etablering av sprøyterom for å redusere helsemessige skader som en følge av injisering i urene omgivelser, er utspill fra forkjempere for legalisering av narkotika. Dette til tross for at verken legalisering av narkotika eller prostitusjon, har vært et tema i de norske debattene.
Tatt i betraktning at idealer stort sett ikke samsvarer med realiteter verken når det gjelder prostitusjon eller narkotika, bør vi være glad for at norske myndigheter ikke lukker døren for å hjelpe aktørene i feltet gjennom etablering av skadereduksjonstiltak. Som Håland selv er inne på dagens prostitusjonsmarked komplekst, sammensatt og ikke minst globalisert. Migrasjonsproblematikken har skapt mange muligheter for utnyttelse av migranter samtidig som det grenseløse Europa har skapt nye markeder for grupper og individer som ikke har andre muligheter på det formelle arbeidsmarkedet. I dette landskapet er det viktig med sosiale tiltak som har til formål å hjelpe og ikke håndheve et lovforbud. For det er takket være tilgjengeligheten av skadereduserende hjelpetiltak at vi i Norge fortsatt kan si at vi har god oversikt over og innsyn i hva som skjer i prostitusjonsfeltet. Konsekvensene av en ren nulltoleranse formidles i den svenske evalueringen der både politi og hjelpetiltak viser til at de har liten kunnskap om hva som skjer utenfor den synlige delen av prostitusjon som befinner seg på gaten.
At forfatteren av evalueringen, Anna Skarhed, på bakgrunn av sviktende empiri likevel velger å hevde at lovforbudet i Sverige har ført til en nedgang i prostitusjon og motvirket menneskehandel til prostitusjonsformål, får stå for hennes regning. Nylig publiserte undersøkelser om internett som kontaktformidlingsarena mellom selger og kjøper utført av blant annet RSFL og kompetansesenter for prostitusjon i Malmö, illustrerer ytterligere behovet for å problematisere påstanden om at det svenske sexmarkedet skiller seg vesentlig ut fra sine naboland så vel som påstanden om at holdninger til prostitusjon gjenspeiler seg i folks handlinger.
(Innlegget har vært trykt i Klassekampen 25. september 2010)
