AKTUELT – ARKIV – December 2025

Rødgrønne kvinner ber Oslos politikere få bukt med strippeklubber (Dagbladet 06.02, Aftenposten Aften 02.03).

"Kvinners fornedring" kaller de stripping, og jeg tviler ikke at de selv ville opplevd å strippe som fornedrende. Vi har jo en tendens til å snakke ut i fra oss selv. Stripperne i Aften ser ikke selv på stripping som fornedrende. Hvem sin stemme skal veie tyngst? Det er betenkelig at sosialist-kvinnene i Dagbladets artikkel gikk til String showbars inngangsdør for å fordømme stripping, men nektet å gå inn for å ta stripperne selv i tale.

Andrés Lekanger

"We felt strongly that that we should have a day what need to be observed by the sex workers community globally. Keeping in view the large mobilization of all types of global sexworkers [Female,Male,Transgender], we proposed to observe 3rd March as THE SEX WORKERS RIGHTS DAY.” (DMSC 2002)

DMSC fra Calcutta er verdens største sexarbeiderorganisasjon med over 50 000 medlemmer og ble etablert av en gruppe sexarbeidere som jobbet med Hiv-forebyggende arbeid for prosjektet Sonagachi Project som ble startet i 1992. Organisasjonen jobber med helse og rettigheter, og krever at prostitusjon avkriminaliseres, at sexarbeid anerkjennes som legalt arbeid og sexarbeideres selvbestemmelsesrett respekteres.

To år er gått siden sexkjøpsloven (som forbyr kjøp, men ikke salg av sex) ble innført. Det advart mot uheldige konsekvenser, og effekten av loven er debattert det siste året. Nå har også Utekontakten i Bergen kartlagt de foreløpige lokale konsekvensene.

Morten Sortodden og Andrés Lekanger

I forarbeidet til lovforbudet mot sexkjøp så vel som under selve lovbehandlingen, ble det sagt av lovgiverne og departementsrådene at forbudet skulle følges opp med sosiale tilbud og skadereduksjonstiltak for selgersiden. Det hersket om enn med ulike fortegn en tverrpolitisk omsorg for kvinner i både gateprostitusjon og grensekryssende prostitusjon. Ifølge både de rødgrønne og Krf var forbudet ikke bare den beste, men også den eneste måten å beskytte disse kvinnene på. Mens Frp, Høyre og Venstre på sin side hevdet at et forbud ville være til mer skade enn gagn for en sårbar gruppe, spesielt de utenlandske kvinnene og kvinnene med rusproblemer som jobbet i prostitusjon. Dette var på nasjonalt nivå.

Astrid Renland

Prostitusjon: 24. oktober skriver Dagbladet igjen at prostitusjonen i Oslo er på vei tilbake til samme nivå som før innføringen av sexkjøpsloven. Politioverbetjent Øyvind Nordgaren sier likevel at loven fungerer etter hensikt: den reduserer visstnok omfanget av menneskesmugling. Dette mener PION er feil.

Morten Sortodden og Andrés Lekanger

Kirsti Bergstø og Mariann Fossum spør om vi mener at det ikke er mulig å sammenligne Sverige og Norge når det gjelder forbud mot sexkjøp. Vi har ikke sagt at det ikke er mulig å sammenligne, det er det. Men, det er ikke er gitt at lovforbud og reguleringer i et land er overførbart til et annet land, og om en skal sammenligne er det viktig å se viktige forskjeller mellom landene. Norske lovgivere har hatt som mål å kombinere et lovforbud mot sexkjøp med skadereduksjonstiltak for selgersiden, og på den måten skiller den norske prostitusjonspolitikken seg fra den svenske politikken, der også sosialetiltak er basert på nulltoleranse. Nasjonal politikk er for øvrig sjelden entydig, prostitusjonsenheten i Malmö har en skadereduserende tilnærming til feltet. Men det var ikke dette som var vårt tema.

Synnøve Økland Janhsen (Stipendiat, SKOK, UiB) og Astrid Renland (Pion)