Albertine, Kirkens Bymisjon prostitusjonsprosjekt i Stavanger, har klagd inn pågående samarbeid mellom politiet og hoteller til Datatilsynet, skriver dagbladet.no

Hotellet tar kopi av passet eller Id til kvinner og formidler det videre til politiet som sjekker det opp mot sine registre.

Dette skjer ikke bare i Stavanger. PION har fått flere meldinger fra kvinner rundt i landet som opplever å bli nektet adgang til å ta inn når de ankommer hotellet. De får ikke tilbakebetalt depositum, mange har opplevd å bli svartelistet hos hele hotellkjeder og at ansatte har formidlet informasjon til andre hoteller i samme by. 

Det er ikke bare hotellenes samarbeid med politi som er problematisk. Politiets ”horeprofil” gjør at hotellenes jakt på sexarbeidere fremstår som både sexistisk og rasistisk. Single kvinner av ikke-norsk etnisk opprinnelse opplever oftere enn etnisk norske kvinner å bli mistenkeliggjort og antatt for å være prostituert. 

Direktør Hilde Charlotte Solheim i Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon med ansvar for reiselivsbransjen, uttaler til  aftenbladet.no at politiet har varslet at hotellene kan straffeforfølges om de lar prostitusjon foregå. 

Det er etter PIONs skjønn problematisk at hotellene kan synes å gå ganske langt når det gjelder å forebygge et eventuelt lovbrudd. Det er videre problematisk at sexarbeidere svartelistes. Spesielt når det skjer fordi de er sexarbeidere, men også om de har solgt sex ved hotellet. Det er tross alt ikke ulovlig å selge sex, og hoteller nekter ingen andre å drive næringsvirksomheter eller møte sine klienter, forretningsforbindelser eller kommende kunder på hotellets område. Om noen skal nektes adgang eller svartelistes er det kunden som er den ulovlige part i denne relasjonen.  

Men uansett hvordan hotellene og deres ansatte har valgt å forebygge lovbrudd (hallikvirksomhet) ved å nekte kvinner adgang eller etterkomme politiets krav om å sjekke opp mistenkelige kvinner mot deres register, er hovedproblemet at politiet samarbeider på denne måten med private aktører. Politiet ber altså private aktører om å sørge for at det ikke skjer ulovligheter innenfor deres virksomhet, trusselen og riset bak speilet er hallikparagrafen. 
Videre så oppfordrer politiet ansatte på hoteller til å videreformidle personopplysninger om hotellets gjester til dem, hvilket også betyr at politiet formidler sensitive opplysninger om personer til ”gud og hver mann”. Det betyr at kvinner mistenkt for sexarbeid er uten personvern i Norge. 

Personvern
I NOU 2009:15 drøftes personvern og personvernsopplysninger relatert til politiets arbeidsmetoder. Der står det at: ”Personvernet som ideal reflekteres ved at retten til privatliv er en menneskerettighet etter EMK artikkel 8. Konvensjonen er inkorporert i norsk rett og skal ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning.” Videre så står det at: ”Norge står imidlertid fritt til å gå lenger i vernet av privatlivet enn det som kreves av EMK artikkel 8 og våre EØS-rettslige forpliktelser. Blant annet fordi personvern som rettslig verdi i norsk rett er manifestert i en rekke lovbestemmelser og i ulovfestet rett, kan det være grunn til både å definere personvernhensynet som mer omfattende og til å stille strengere vilkår for inngrep i personvernet enn det som kreves av våre internasjonale forpliktelser.

I tillegg til at bestemmelsene i en rekke lover beskytter den enkeltes personvern skal politiets arbeidspraksis ikke krenke personverninteresser der ifølge NOU: 15 …”vurderingen, av om en personvernkrenkelse foreligger må bero på en samlet vurdering av hvor sterkt interessene gjør seg gjeldende i den aktuelle situasjonen, opp mot vekten av de motstridende interesser.” 
Videre så står det at: ”Som personverninteresser regnes for det første diskresjon (personens mulighet til å kontrollere hvilke opplysninger om ham eller henne som samles inn, hvem som får tilgang til opplysningene, hva de brukes til osv.), fullstendighet (personens interesse i at de avgjørelser som treffes på grunnlag av personopplysninger blir truffet på et fullstendig og korrekt grunnlag), innsyn (personens interesse i å orienteres om virksomhet og informasjonsbruk som kan få konsekvenser for ham eller henne) og privatlivets fred (personens interesse i å være i fred fra andre). De mer samfunnsorienterte interessene utgjøres av interessen i et borgervennlig samfunn (ønsket om at forvaltningen skal framstå med et menneskelig ansikt), et robust samfunn (sikkerhet rundt samfunnsviktig informasjonsbehandling) og et begrenset overvåkingsnivå (behovet for vern mot maktmisbruk og urimelig kontroll).”

Ekstern kontroll
Det kan synes som at det er et sterkt behov for ekstern kontroll av politiets arbeidsmetoder i prostitusjonsfeltet. Selv om politiet er pålagt å forebygge og bekjempe sexkjøp og hallikvirksomhet, operer sexarbeiderne på lovlig grunnlag. At finans- og skattemyndigheter krever skatt av inntjening i prostitusjonsvirksomhet er ytterligere et moment som understreker lovligheten i virksomheten. Politiet praksis står etter vårt skjønn i strid med både med nødvendighetsprinsippet (metodene bør brukes på en måte som rammer færrest mulig personer som ikke er mistenkte for straffbare handlinger), og forholdsmessighetsprinsippet (forholdet mellom alvoret i lovbruddet skal veies opp mot personvern). 

PION forventer derfor at lovgiverne og regjering tar ansvar for å sikre at sexarbeidere i Norge har tilgang til og er beskyttet under de samme rettighetene som borgerne for øvrig er.