PION sier nei til kriminalisering av sexarbeid fordi:
- Kjøp og salg av sex er kontraktmessig inngått avtale mellom selger og kjøper og bygger på samtykke mellom to eller flere parter. Det er hva man kan kalle offerløs kriminalitet.
- Straffeloven er statens sterkeste maktmiddel og skal beskytte liv, helse og eiendom. Den skal ikke brukes som et symbolsk virkemiddel for å regulere atferd man ikke liker, finner moralsk forkastelig eller på andre måter ikke anerkjenner.
- Det er ikke grunnlag for å hevde at det er skadelig å selge seksuelle tjenester, eller at prostitusjon påfører omgivelser og samfunn skader. Prostitusjon handler om sex og penger, ikke overgrep, tvang, vold og utnytting. At flere land har legalisert prostitusjon underbygger det.
- Det er en rekke andre bestemmelser i straffeloven som beskytter mot tvang og vold.
- Straffelovens bestemmelser fratar sexarbeidere retten til selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet.
- Straffelovens bestemmelser fratar sexarbeidere retten til å treffe eget valg og ha kontroll over eget liv.
- Håndhevelsen av straffelovens bestemmelser fratar sexarbeidere allmenne borgerrettigheter som retten til privatliv og personvern: I dag er det sexarbeidere som utsettes for politiets overvåkning, undercover arbeid og raid. Personopplysninger formidles til utleiere og hoteller. Sexarbeideres nektes adgang til og svartelistes på hoteller. Sexarbeidere på gaten overvåkes og jages. Venner og bekjente risikerer å bli tiltalt for forsøk på sexkjøp om de har kontakt med personer som er kjent av politiet for å selge sex.
- Kriminalisering presser sexarbeidere inn i kriminelle subkulturer.
- Kriminalisering skaper et marked for utnytting fordi det gjør sexarbeidere mer avhengig av tredjepart. Kostnadene er det sexarbeider som betaler.
- Kriminalisering gjør det vanskelig for sexarbeidere å rapportere om ran, voldtekt eller utnytting.
- Bare rett kan hindre urett.
