4. Juli skriver Dagbladet at utemarkedet for sexkjøp tar seg opp igjen. Pro Sentret sier det er godt på vei til nivået før loven, men politiet sier seg uenig. Så har jo politioverbetjent Øyvind Nordgaren (Dagbladet 30. Juni 2009) også uttalt at siden man visstnok så færre prostituerte på markedet, betød dette at færre er involvert i menneskehandel. Det politiet ikke ser, det finnes altså ikke?
Prostitusjon kan liksom ikke velges fritt. Det er riktig å stille seg kritisk til hvor fritt valget er, når det er fattigdom som leder menn og kvinner til Norge for å selge sex. Likevel er sexarbeid som et middel for å øke sin levestandard, et rasjonelt valg innenfor de rammene mange lever innenfor. Sexkjøpsloven sikter på å ta fra sexarbeiderne deres inntektskilde. Penger gir som kjent muligheter, blant dem handlefrihet, som dermed taes fra sexarbeiderne.
Hvorfor blir sex automatisk skadelig i det øyeblikk penger involveres? De fleste av oss forbinder sex med begjær, men det er ikke dermed sagt at våre opplevelser er allmenngyldige. Sexarbeideren "Emma" uttalte til Morgenbladet (12.12.2008) at selv om hun egentlig ikke ønsker å selge sex, blir hun provosert av at staten bestemmer at dette er et overgrep. Sexarbeider Michelle (Dagbladet 4. Juli) sier hun selger sex uavhengig, men nevner at andre er bundet til bakmenn.
Sexarbeid er skadelig for samfunnet, i følge et annet argument for sexkjøpsloven. Dette fordi prostitusjon ofte ledsages "... av ulike typer kriminalitet, til dels også organisert kriminalitet" (Høyesterett, Rt 2006 - 1685). Forbudet mot menneskehandel og utnyttelse var alt på plass før sexkjøpsloven. Noe som setter hensikten med den i tvil, når prostitusjonen i seg selv altså ikke er skadelig.
At hallikbestemmelsen brukes for å kaste sexarbeidere på gata (utnyttelse behøver faktisk ikke være et krav), og politiet overvåker og fotfølger sexarbeiderne for å nå kunden, reiser spørsmålet om hva og hvem det er som anses som trussel.
Pro Sentret gav nylig ut en rapport om unge menn som selger sex. Her sprenges mange forestillinger om prostitusjon - flere av mennene forteller om sexsalg som seksuell utforskning, og ikke om tvang. Politiet innrømmer (Ny Tid 11.06) at menn som selger sex, ikke er prioritert. Ny Tid peker på kompleksiteten i sexmarkedet, og spør om sexkjøpsloven er egnet til å regulere dette. Prostitusjon og menneskehandel er et svært sammensatt fenomen, og som Reform – Ressurssenter for menn, skriver i Ny Tid 25.06: ”En bakmann kan være en kvinnelig medhjelper, og en sexkunde kan trå til som bekymret husvert”.
Vi mener at sosiale rettigheter, og ikke forbud, er veien å gå. Fattigdom,
rusmisbruk, og vold, må bekjempes, men uten å gjøre prostitusjonen i seg selv til et problem. Det viktigste fremover blir derfor å jobbe for at norsk prostitusjonslovgivning bedre ivaretar og anerkjenner variasjonen i sexmarkedet.
