Sexarbeidere på gaten fikk hovedrollen da Anna Skarhed, i begynnelsen av juli overleverte evalueringen av det svenske forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. Ifølge evalueringen har antall sexarbeidere på gaten i Sverige holdt seg på konstant lavt nivå siden loven ble innført, mens omfanget i samme periode har økt radikalt i Danmark, som ikke har kriminalisert prostitusjon, og i Norge der forbudet først trådte i kraft januar 2009. Videre hevdes det at lovforbudet mot sexkjøp forebygger menneskehandel.
Det du ikke kan lese av undersøkelsen er at de offisielle danske tallene ikke er korrekte. Dette erkjente tidligere sosialminister Karen Elleman, i slutten av 2009. Blant annet antar man at minst 400 kvinner er registrert to ganger i statistikken. Danske myndigheter har nå bevilget fire millioner kroner til kartlegging som tar sikte på å skaffe til veie mer pålitelige tall. Social Research kommer med sin rapport i slutten av 2010 eller på nyåret 2011.
Samtidig viser data tilgjengelig fra andre kilder, blant annet det danske politiet, at det ikke er 1 400 men 400 sexarbeidere som arbeider på gatene i Danmark i løpet av et år. Det er grunn til å tro, i likhet med trenden i Sverige og mange andre land i Vest Europa, inkludert land med mer liberale lover, at antall sexarbeidere i gateprostitusjon i Danmark synkende. Å hevde at det svenske forbudet mot sexkjøp har redusert antall synlige sexarbeidere er derfor direkte feil. Det gjenspeiler snarere en nedgang vi ser mange andre land, uavhengig av de respektive landenes lovgivning. Evalueringen gir heller ingen troverdige dokumentasjon på at lovforbudet motvirker menneskehandel, tvert i mot så illustrerer statistikken over antall menneskehandel saker i Sverige, at det ikke er en sammenheng mellom forbud mot sexkjøp og menneskehandel.
Vi søker også, forgjeves, etter dokumentasjon som viser at det er særlig skadelig å selge seksuelle tjenester, eller at kjøp av seksuelle tjenester vil fremme den oppfatningen at vold mot kvinner er akseptabelt.
Vi ønsker også å bemerke at man i Norge, som nå også har forbudt kjøp av seksuelle tjenester, har sett en betydelig økning av sexarbeidere på gaten og at denne formen for sexarbeid står for nærmere en tredjedel av det totale antall sexselgere - en lang større andel enn i Sverige og Danmark. Igjen er det vanskelig å tolke statistikken uten mer informasjon. Majoriteten av sexarbeidere på gaten i Oslo oppholder seg i landet temporært og at Norge har blitt et attraktivt marked for midlertidig migrasjon kan blant annet tilskrives god økonomi og kjøpekraft samtidig som det er tilsvarende dyrt å etablere seg på innendørsmarkedet. Ser man imidlertid på antall sexarbeidere som er aktiv i en bestemt periode i Norge, er tallene er trolig ganske sammenlignbare med andre nordiske land.
Sannheten er at et forbud mot kjøp av sex er rent ideologiske og har ikke hatt noen merkbar effekt verken på kjøp eller salg av seksuelle tjenester. Den styrker ikke sexarbeidernes rettigheter, tvert imot.
Vi, sexarbeidere i Norden, respekterer selvfølgelig grunnleggende demokratisk rett til å kjempe for sine ideologiske posisjoner. Vi respekterer det selv når disse ideologiene ikke samsvarer med våre egne standpunkter. Men vi ønsker å påpeke at en sann demokratisk kamp føres med ord og argumenter. Å straffe dem man er uenig med hører etter vårt syn ikke hjemme i et nordisk demokrati uansett om straffen er at rettighetene ikke respekteres (sexarbeidere) eller gis i form av bøter og fengsel (kunden).
Vi kan ikke se at et kjønnsperspektiv der bare mannen - kunden - anses å være i stand til å ta valg for seg selv, følger nordisk likestillings tradisjon. I stedet, hjelper det å forsterke stereotypier og ignorerer det faktum at også kvinner kjøper og menn selger sex.
Nordiske sexarbeiderorganisasjoner PION, Rose Alliance, SIO og SALLI, krever samme rettigheter som andre borgere i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
