I en dokumentar om sexsalg i massasjesalonger viste NRK skjulte opptak av kvinner som jobber i bransjen. PFU konkluderte med at de ikke var godt nok anonymisert, og at NRK skulle tatt større hensyn til en sårbar part.

I en dokumentar om sexsalg i massasjesalonger viste NRK skjulte opptak av kvinner som jobber i bransjen. PFU konkluderte med at de ikke var godt nok anonymisert, og at NRK skulle tatt større hensyn til en sårbar part. Les uttalelsen fra Pressens Faglige Utvalg: 

NRK publiserte i desember 2022 en Brennpunkt-dokumentar om sexsalg i massasjesalonger. NRK satte opp skjult kamera utenfor en rekke salonger, og viste bilder av både ansatte og kunder. Redaksjonen publiserte også bilder fra Facebook-profilen til ansatte, der de poserte med dyre vesker og luksusvarer.

Klager:
Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (PION) klaget inn saken på vegne av fire kvinner som jobber med thaimassasje. PION anførte at kvinnene var blitt identifisert i dokumentaren, uten at det var grunnlag for dette. Sladdingen var ikke tilstrekkelig, og kvinnene er blitt gjenkjent ifølge klager, noe som har vært en stor belastning. En kvinne ble også gjenkjent da NRK brukte stemmen hennes fra en telefonsamtale, anførte klager. NRK burde ikke brukt skjult opptak, og redaksjonen burde vært mer varsom overfor det som er spesielt sårbare kilder. NRK hadde heller ikke dekning for å anklage kvinnene for sexsalg, og redaksjonen kunne ikke vite om de avbildede luksusvarene er ekte, argumenterte klager. Ifølge klager er kvinnene blitt kontaktet av NRK på «falske premisser».

Mediet:
NRK mente dokumentaren belyste et tema av betydelig offentlig interesse. NRK påpekte videre at dokumentaren allerede er blitt behandlet av Pressens Faglige Utvalg (PFU). I lys av PFUs tidligere vurdering, innrømmet NRK å ha brutt god presseskikk overfor én av kvinnene i PIONs klage. Denne kvinnen ble filmet på vei inn i en salong, og NRK innrømmet at hun ikke ble tilstrekkelig anonymisert. Når det gjelder de tre andre kvinnene, opplyste NRK at en av disse ikke var med i dokumentaren overhodet, og at de to andre kun var med på stillbilder. Disse to var tilstrekkelig anonymisert, argumenterte NRK. NRK mente å ha god dokumentasjon for opplysningene i dokumentaren.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg har tidligere behandlet en annen klage mot samme publisering. Kvinnene som har samtykket til PIONs klage, var imidlertid ikke med i denne behandlingen, og har dermed rett til å klage inn publiseringen.

Akseptabelt med skjult kamera
PFU understreker at mediene bare unntaksvis skal bruke skjult opptak som metode. Det skal være «eneste mulighet for å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning», jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.10.

PFU forstår at NRKs metodebruk har vært en belastning. Det er inngripende og invaderende å bli filmet i skjul over tid. Samtidig fastslår PFU, som i forrige behandling, at NRKs dokumentar har stor offentlig interesse, og at mediehuset har avdekket forhold som vanskelig ville latt seg dokumentere på andre måter. Dokumentaren har et bredt kildegrunnlag. Utvalget kan ikke se grunnlag for at NRK har operert med «falske premisser» i strid med VVP 3.3.

Ikke godt nok anonymisert
PFU reagerer imidlertid på NRKs offensive bildebruk, og hvordan redaksjonen har eksponert kvinner som anklages for å jobbe med sexsalg. Når mediene omtaler et så stigmatiserende og sensitivt tema, og en bransje med sårbare og utsatte mennesker, kreves det særlig varsomhet.

PFU ser at eksponering av navn og fasade på massasjesalonger medfører en indirekte identifisering og potensiell stor belastning. Dokumentaren viste bilder av kvinner der bare hodet var sladdet. Kroppsfasong, ganglag, klær og vesker kom tydelig frem, som kan bidra til å identifisere dem. Her er PFUs vurdering lik som i forrige behandling.

Slik PFU ser det, utgjorde den manglende anonymiseringen en unødig belastning. Utvalget viser til VVP 4.7, som krever at mediene er varsomme med «klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold».

Kritikkverdig bildebruk
PFU er også kritisk til hvordan NRK brukte stillbilder tatt fra klagernes Facebook-sider. Bildene identifiserer ikke kvinnene for en videre krets, men utvalget påpeker at det i denne konteksten kan være rammende å bli eksponert også for en nær krets. Ut ifra det som er forelagt i PFU-saken, har imidlertid ikke utvalget grunnlag for å konkludere med at den fjerde kvinnen er med i dokumentaren.

PFU konstaterer at det er et særlig skjevt maktforhold mellom mediehuset og kvinnene som redaksjonen har møtt og filmet. NRK brukte materialet fra de inngripende metodene på en måte som ikke tok hensyn til hvordan det rammer en sårbar part, og PFU konkluderer med at NRK også har brutt VVP 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 4.1 og 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30. august 2023

Anne Weider Aasen,
Tove Lie, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,
Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana, Øyvind Kvalnes