I stigmaet og stereotypiene som omverdenen virker å bygge ideen om OnlyFans på, mister man  nyansene i arbeidet dere av syne.

I den times-lange lunsjen mellom forelesninger uttrykker flere av medstudentene mine frustrasjon over masteren vi snart skal skrive. «Vi skulle ikke bare droppa ut og begynt å jobbe med OnlyFans da?» Flere nikker, noen kommenterer at man sikkert hadde tjent sykt mye, og hvor enkelt det hadde vært, før vi begynner å snakke om andre ting. Gjennom samtalen eksisterer det en stille enighet om at ingen egentlig kommer til å droppe ut for å drive med OnlyFans. Det er jo bare en vits, noe man slenger ut for å være litt morsom og edgy i lunsjen, ikke sant? I media kan det også virke som at OnlyFans er en vits, noe man bruker for å få klikk. Plattformen fremstilles ofte basert på stereotypier, fordommer og stigma. Men hva med de som er på plattformen – hva tenker de?  

Dette ble utgangspunktet for masteren jeg leverte våren 2024; OnlyFanseres opplevelser med å legge ut innhold på plattformen. Gjennom arbeidet kom jeg i kontakt med seks personer som valgte å dele sine erfaringer gjennom intervjuer, og hjalp meg med å få et innblikk og forståelse for deres hverdag.

Hardt arbeid og kreativt fellesskap

Jeg var særlig interessert i hvordan OnlyFansere definerte aktivitetene sine. Det kom raskt frem at ikke alle så på det de gjorde som arbeid. Aktivitetene på OnlyFans brøt med tradisjonelle definisjoner av arbeid. Her var det hverken fast kontortid eller timelønn. Lønnen kunne svinge, og hang ofte ikke sammen med antall timer arbeidet. Arbeidet var også såpass fleksibelt at det sto i strid med den vanlige 8-4-arbeidshverdagen. Samtidig fortalte de om hardt, og mye, arbeid.  De kunne bruke mange timer på chatting, redigering, markedsføring, og reposting lenge før de noen gang fikk penger for strevet. Det lå mye arbeid bak alt de la ut. Arbeid som ofte var usynlig for omverdenen.

Motivasjonen for å drive med OnlyFans var også mer mangfoldig enn hva man får inntrykk av ellers. Deltagerne fortalte om kreativitet, utforskning, seksuell utfoldelse, et godt miljø med andre OnlyFansere og at de synes det var gøy. Disse aspektene faller bort når omverdenen kun fokuserer på penger. Deltagerne snakket om penger, ja, men siden pengene ikke alltid var stort (de fleste tjente to-tre tusenlapper i måneden) pekte de på andre grunner enn kun penger som gjorde at de fortsatte å drive med OnlyFans. Dette viser at opplevelsene på plattformen kanskje er noe annet enn kun enkelt og lettjent arbeid.

Digitale risikoer og dehumaniserende stigma 

Det å legge ut innhold var heller ikke uten konsekvenser. Deltagerne fortalte om mange farer som nesten aldri pekes på når man snakker om OnlyFans. De som konsumerte innholdet, følgerne og andre, kunne ofte oppføre seg truende. Deltagerne hadde opplevd å få innhold lagt ut utenfor OnlyFans, trusler om å avsløre identitet og bosted, og bli etterfulgt. De opplevde store mengder nettkriminalitet og påtrengende oppførsel fra de få som gikk over streken, noe som kunne bli belastende i perioder.

Generelt virket det som noen av følgerne og omverdenen ikke respekterte OnlyFanserne. Deltagerne fortalte om avhumaniserende møter med stigma der de ble omtalt som horer, stemplet som moralsk forkastelige personer, og gjorde at de rett og slett mistet sin status som mennesker i andres øyne. Dette ble nærmest en unnskyldning til å fortsette å oppføre seg dårlig ovenfor dem; hvis man ikke er en person, fortjener man heller ikke respekt, sant? 

Menneskene bak stereotypiene

I stigmaet og stereotypiene som omverdenen virker å bygge ideen om OnlyFans på, mistes de ekte nyansene i arbeidet deres. Nyansene i hverdagen til OnlyFansere er mange, og opplevelsene er like brede og dype som ved alle andre arbeidsplasser. I debatten rundt OnlyFans forsvinner dette perspektivet. De er mennesker med gleder og sorger og behov, noe som dessverre ikke kommer godt nok frem. Det å la være å snakke om menneskene i debatten om OnlyFans bidrar til videre avhumanisering av dem. OnlyFansere har ulik motivasjon for å dele innlegg på plattformen, og akkurat som alle andre opplever de oppturer og nedturer i hverdagen, både på og utenfor plattformen. Jeg skulle ønske alle kunne se dette. Da ville folk kanskje behandlet OnlyFansere med mer respekt og mindre stigma.