Politiet har flere ganger tatt til orde for tvangstesting av personer de frykter kan ha smittsomme sykdommer. HivNorge mener at det er ubegrunnet redsel som skyldes manglende kunnskap om smitterisiko.
Politifolk som utsettes for smittestoffer under pågripelser, har ikke mulighet til å tvangsteste den pågrepne. Mange lever i uvisse og frykt i månedsvis, står det i en artikkel publisert på politforum.no.
Det er mange som har reagert på den. Spesielt tatt i betraktning at det er en problemstilling ansatte i helse- og omsorgstjenester møter og håndterer daglig. Politiet etterlyser mulighet til tvangstesting, men i hvilken grad det vil endre «månedsvis med uvisshet og frykt» er ikke lett å se. De færreste sykdommer er så smittsomt at det skjer en smitteoverføring i møte med person, stikk av sprøytespiss, eller lignende, tiden man lever i uvisshet mens man venter på svaret fra testen vil derfor bli akkurat den samme om politiet får lov til å tvangsteste.
Styreleder i HivNorge, Leif Ove Hansen peker på det samme, og han skriver i et tilsvar at HivNorge er dypt bekymret over hvordan risiko for smitte framstilles i artikkelen.
- Vi mener at her overdrives og sammenblandes ulike sykdommer, smitteveier og hva som faktisk er den reelle risikoen for at sykdom kan overføres. Bekymringene illustrert i denne artikkelen virker for oss som jobber med mennesker som lever med hiv mest basert på frykt, dårlig kunnskap, feilaktige antagelser og dårlige holdninger, skriver Hansen.
Det er ifølge Hansen ikke første gang politiet tar til orde for utvidet rett til innsyn i helseinformasjonen inkludert smittestatus hos personer de pågriper. Det som står i veien for politiet er andre lovbestemmelser som pasientrettigheter og smittevernlov og helsepersonellets taushetsplikt.
I tillegg til at den reelle smitterisikoen er for lav til at politiet får gjennomslag for et slikt krav.
Det er som Hansen påpeker, at det er forståelig at man er redd for å bli smittet av hiv under en pågripelse, men denne redselen kan reduseres med økt kunnskap om smitterisikoen. Det skal utrolig mye til for at man skal bli smittet av hiv under en pågripelse. I alle fall om man ikke har voldelig sex men en som man pågriper og denne ikke er i behandling.
For selv om hiv smitter gjennom sex og blod, så er det ingen dokumenterte tilfeller av smitte av hiv som har skjedd via blodsøl, stikk eller bitt, skriver Hansen.
HivNorge peker på at hele 95 prosent av hivpositive er i vellykket behandling, og er ikke smitteførende.
- Medisinene er så effektive at man kan unnfange og føde barn på naturlig måte som hivpositiv. Derfor er eksempelvis straffeloven endret slik at man kan ha sex uten kondom og ikke bli straffeforfulgt hvis man er på vellykket hivbehandling. Hiv smitter altså ikke på den måten politiet er bekymret for, skriver Hansen.
Politiet har i tillegg mulighet for å vaksinere seg mot smitte av Hepatitt A og B, som er de mest smittsomme. Hepatitt C kan man ikke vaksinere seg imot men det smitter ikke lett, og man kan i tillegg behandles for den om uhellet skulle være ute.
Politiet bør som helsepersonell være føre var, å vaksinere seg mot tuberkulose og andre sykdommer som smitter gjennom spytt.
HivNorge etterspør årsaken til at politiet bringer på bane disse bekymringene, og ber om en konkretisering av risikoen i form av statistikk over antall politi som har blitt smittet i tjeneste.
HivNorge er bekymret for at «politiblikket» vil være rettet mot allerede marginaliserte grupper som stoffbrukere og andre hjemløse; og at muligheten for tvangstesting vil bli et «type folk» tvangsinngrep.
Et annet viktig moment er hvordan politiet vil håndheve taushetsplikten overfor helsepersonell; politiets håndtering gjør egen taushetsplikt tett som et dørslag. PION har overvært en rekke konferanser og seminarer der politiets formidling av informasjon som anses som personopplysninger, har vært grenseløs og rystende.
Et viktig eksempel på håndtering av smitteopplysninger er saken i Haugesund fra desember 2017, der politiet går ut i medier med varsel om at de har pågrepet en hivpositiv mann i kvinneklær som selger sex. De ba alle kunder om å gå å teste seg.
Det var brudd på utlendingsloven som var årsaken til pågripelsen.
Men politiets visste altså her at sexselgeren var på medisiner og likevel går de ut i media med advarsel – fordi kondomer ikke var å anse som helt trygt som fungerende leder for operativ utlendingskontroll, Pål Gjil, uttalte til vg.no.
Saken ble også kommentert av Andrés Lekanger i en artikkel publisert på Minerva.
PION støtter HivNorge, og stiller oss bak Hansens anbefalinger om at politiet bør rådføre seg med fagpersonell i stedet for formidle ubegrunnet frykt til egne medlemmer. Politiet bør uten tvil ta imot invitasjonen om å lære mer hiv og smitte fra kyndige folk i HivNorge.
