Å fjerne sexkjøpsloven vil være et fryktelig feil signal, uttalte statsadvokat Rudolf Christoffersen til nrk.no tidligere i år. Han hevder loven har gjort det vesentlig lettere å avdekke alvorlig kriminalitet, og at han tror at sexkjøpsloven har bidratt til å avdekke menneskehandel og hallikvirksomhet. Det er verdt å merke seg at statsadvokaten ikke kan si med sikkerhet at lovforbudet har hatt ønsket effekt, og dessverre skal ikke dette spørsmål belyses i den i kommende evalueringen.

Sexkjøp er ikke definert som en alvorlig forbrytelse, og strafferammen er bøter eller fengsel i seks måneder. Spørsmålet er derfor om sexkjøpsloven har styrket politiets innsats i menneskehandelsaker. Lite tyder på det. I perioden 2005 til 2012 har domstolene behandlet 28 saker som omhandler menneskehandel, og i alle unntatt tre av dem foreligger rettskraftig dom. Tre av sakene gjaldt utnyttelse til andre formål enn prostitusjon, og når prostitusjon er overrepresentert, skyldes det hovedsakelig at både justissektorens ressurser og politisk oppmerksomhet har vært rettet mot dette feltet. Det er ikke registrert flere menneskehandelsaker etter at sexkjøpsloven trådte i kraft enn det var tidligere, og i USAs årlige globale overvåkningsrapport om trafficking (TIP) refses Norge for siste års nedgang i straffesaker som omhandler menneskehandel. I rapporten for 2012 kritiseres det eksplisitt at flere saker er nedgradert til hallikvirksomhet.

Sexkjøpsloven har med andre ord ikke bidratt til annet enn at politiet innimellom har større oppmerksomhet mot prostitusjon. Men påtalemyndigheten bør også vurdere om kriminaliseringen av prostitusjon har hatt utilsiktede effekter og bidratt til å skape et mer kriminelt og svart marked. Det norske prostitusjonsmarkedet var tidligere, som Fafo-forsker Guri Tyldum har pekt på, blant Europas minste og minst organiserte. Årsaken var at hverken sexarbeidere eller kunder var avhengig av tredjepart for administrering av kontaktformidling. Kriminalisering og politiaksjoner har ført til at sexarbeidere i mange miljøer er blitt mer avhengige av nettverket og støtten halliker gir, og i tillegg har forbudet gjort det norske markedet mer attraktivt for kriminelle bakmenn. 

Det burde derfor være av grunnleggende interesse for lovgiverne å evaluere effekten av forbudet. Men pussig nok er det lovverkets oppdragende rolle og ikke evne til å bekjempe alvorlig internasjonal organisert kriminalitet som i dag hevdes å gjøre loven verneverdig; å fjerne sexkjøpsloven vil gi nåværende og kommende guttebarn signaler om at kvinner er fritt vilt, hevdes det fra Krf til Sv. Det er imidlertid intet som tyder på at menns syn på kvinner er bedre i land der prostitusjon er forbudt enn i land der det er avkriminalisert eller legalisert. Det er heller ingenting som tyder på at kjønnslikestillingen i Sverige har økt etter forbudet mot sexkjøp eller at sexkjøpsloven har formet holdninger mot prostitusjon, tvert om meldes det at svenske ungdommer synes sexsalg er en grei måte å tjene penger på. Både gutter og jenter. Uansett kan oppdragelse av guttebarn hverken være et legitimt grunnlag for kriminalisering eller legitimering av et lovverk, som utsetter en allerede marginalisert gruppe mennesker i samfunnet for økt risiko for vold, utnyttelse, helseskader og kriminalitet.