Koblingen mellom sexarbeid og transpersoner er lang og tradisjonsrik
Ane Stø i Ottar har den siste tiden angrepet Foreningen for kjønn- og seksualitetsmangfold (FRI) for at deres fylkeslag fremmet et paroleforslag til 8. marskomiteen om at sexarbeidere og transpersoner også må lyttes til innenfor feminismen.
FRI fremmet forslaget sammen med, blant andre, Sexarbeidernes interesseorganisasjon (PION).
På parolemøtet og ellers er det stilt spørsmål om hvorfor transpersoner og sexarbeidere settes under samme parole. Koblingen mellom sexarbeid og transpersoner er lang og tradisjonsrik.
New York sommeren 1969, lei av trakassering fra politiet gikk tusenvis av skeive menn, kvinner og transpersoner ut i gatene og gjorde opprør mot politiet. Det var svarte transkvinner som solgte sex som var de første til å kaste sko og stein mot politiet. Den moderne skeive bevegelsen startet altså i allianse med sexarbeidere og transpersoner.
Det er større sjans for at du begynner å selge sex om du er en transmann eller transkvinne, enn om du er cis (ikke-trans) mann eller ciskvinne. Transpersoner er også den gruppen i sexbransjen som opplever mest vold og trakassering og som er mest utsatt for seksuelt overførbare infeksjoner.
I dagens verden med stadig større klasseskiller, arbeidsledighet og økte lønnsforskjeller vokser dessuten markedene for de av oss som selger sex og som er menn. En betydelig andel mannlig sexarbeidere som selger sex til menn er også hetero. Kvinner selger også sex til kvinner.
For mange feminister er dette en ubeleilig sannhet. Fordi det viser at vi ikke kan se sexbransjen kun ut fra en kjønnsmaktanalyse som reduserer kjøp og salg av sex til menns vold mot kvinner. De mener at menn kan kjøpe sex av kvinner fordi kvinner er undertrykt. Videre setter sexkjøperen en pris på kvinnens kropp og seksualitet, som da gjøres om til en vare. Dermed rammes altså alle kvinner av sexkjøp.
Stø definerer sexarbeid som undertrykkelse og hevder personer som har sexsalgerfaringer har bidratt i 8. mars-arbeidet. Hun unnlater å nevne at dette kun gjelder de som er enige med 8. marskomiteen. Parolemøtet 10. februar stemte som kjent nei til at personer – også kvinner – som definerer seg som sexarbeidere skal inkluderes på 8. mars og ha en stemme i den feministiske diskursen.
Selvsagt selger de aller fleste sex fordi de mangler alternativer og selvsagt spiller kjønn en rolle. Vi støtter oppfordringer om bedre hjelpetiltak for de av oss som selger sex, men er du usynlig får du ikke hjelp og faller utenfor.
Når Stø ignorerer at også Skeiv Ungdom, Skeiv Verden, SNU, Motmakt og HivNorge støtter paroleforslaget bidrar hun til å usynliggjøre, blant andre, transpersoner, skeive kvinner og hivpositive som selger sex, samt sexarbeidere med innvandrings- og asylbakgrunn.
Blant medlemmene til de skeive organisasjonene finner man sexarbeidere og vi har et ansvar til å også representere deres stemmer, og vi ønsker å sammen representere et mangfold av mennesker som selger sex.
Les også: Vi har alt av å vinne på å stå samlet
