Forbudet mot sexkjøp har først og fremst fungert som en beskyttelse for voldsforbrytere og andre kriminelle. Det er derfor all grunn til å sprette champagnen over Straffelovrådets forslag om å fjerne § 316.

Mandag 19. desember 2022 leverte Straffelovrådets sin rapport om seksuallovbrudd og samtykke til justisministeren.

Et av rådets forslag er at sexkjøp mellom voksne bør avkriminaliseres, så lenge handlingene ikke omfattes av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

PION – sexarbeidernes interesseorganisasjon ønsker forslaget velkommen, både fordi vi mener at samtykkeretten må inkludere retten til å si ja - også til handlinger som strider mot storsamfunnet seksualmoral, og fordi det viktigste målet for myndighetene må være å beskytte de av oss som selger sex og ikke samfunnets moral.

Begrunnelsen for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester var at det skulle bidra til å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet og handel med mennesker, beskytte kvinner og barn mot utnyttelse i prostitusjon og eliminere prostitusjon som fenomen.

Straffelovens bestemmelser i §316 skulle signalisere at samfunnet ikke liker prostitusjon.

De fleste av oss jobber i sexarbeid gjør det på grunn av økonomiske behov. Sexkjøpsloven kriminaliserer inntektskilden, uten å gjøre noe med det økonomiske behovet for penger. Konsekvensene for de av oss som selger sex, er at forbudet setter sexarbeidere i den kjipe situasjonen at de må beskytte kundene – også drittsekkene – mot politiet.

Det betyr at det ikke er rom for å bruke de sikkerhetsstrategier man tidligere benyttet for å beskytte seg selv mot kunder man ikke ønsket å ha. De mest voldsutsatte, sexselgere på gata, får mindre tid til å gjøre risikovurderinger av kundene sine før de må sette seg i bilen til kunden.

Outcall

Det betyr også at sexarbeiderne må selge sex på kundenes domene, såkalt outcall. Noe som gir tap av kontroll over egen virksomhet og øker risikoen for å bli utsatt for vold og annen kriminalitet.

I tillegg til å unngå å anmelde saker til politiet vil en annen måte å unngå politiets søkelys på være å samarbeide med tredjepart. Dette er personer som vil rammes av hallikbestemmelsen - straffelovens paragraf § 315 (som ellers heller ikke har noen fornærmede).

Siden disse kan formidle kundekontakt mer skjult for politiet, kan de ta seg godt betalt for sexarbeidet. Det betyr at sexselger må ty til mer sexsalg for å dekke opp inntektstap som følger av at flere skal ha deler av inntekten, og har mindre kontroll over egen arbeidssituasjon. Særlig migranter som har få andre nettverk i landet vil være sårbare for utnyttelse av slike tredjeparter.

Politiet jager sexselgere 

Selv om det er forbudt å kjøpe seksuelle tjenester, rammer altså straffelovens paragraf § 316 først og fremst den lovlige parten, ikke sexkjøperne, hardest.

Sexselgerne er både mål og middel for politiets arbeid og metoder. Politiet overvåker sexarbeiderne for å nå kundene. Det skader tilliten til politiet, og fører til at terskelen for å anmelde vold og annen kriminalitet er høy. Å trygge kundene på høy grad av diskresjon innebærer i tillegg også å være under politiradaren, og en anmeldelse kan medføre å bli utsatt for både spaning og razzia for den som anmelder overgrep til politiet. 

Dermed oppleves sexselgere som fritt vilt av voldelige kunder og kriminelle som i praksis opplever straffefrihet, fordi de fleste sexselgere vegrer seg for å anmelde vold, overgrep, trusler, stalking og andre kriminelle handlinger.

Noe som kommer frem for eksempel i Vista Analyses evaluering av sexkjøpsloven, der de kvinnelige sexselgerne forteller at de anmelder vold i mindre grad enn de gjorde før innføringen av sexkjøpsloven.

Amnesty International dokumenterer også i sin rapport om norsk prostitusjonslovgivning (2016), at kriminelle peker ut sexarbeidere for vold, ran og voldtekt, fordi de regner med straffefriheten som følger av at samfunnet ikke bryr seg.

Ingenting påvirker sexsalg

På NRKs Dagsnytt 18 samme dagen som Straffelovrådet leverte rapporten, spurte programleder Espen Aas om ikke det å fjerne sexkjøpsloven vil lede til mer sexsalg.

Den nevnte evalueringen til Vista Analyse påstås det at markedet har blitt redusert som følge av sexkjøpsloven samtidig påpeker forfatterne av rapporten at det er knyttet betydelig usikkerhet til grunnlaget for konklusjonene i rapporten.

Vista bruker sekundærdata og teller annonser, noen som gir et svakt grunnlag å trekke konklusjoner om markedets omfang fra. Tallmateriale kan faktisk leses som at omfanget av sexsalg har økt med 20 eller 100 prosent avhengig av hvordan man leser dem.

Det er ingenting som tilsier at hverken kriminalisering, avkriminalisering eller legalisering påvirker omfanget av sexsalg. Fattigdom, manglende tilgang til arbeidsmarkedet, sosial marginalisering og migrasjon er noen av variablene som påvirker omfanget av sexsalg.

Noen vil for eksempel påstå at sexsalget økte i Tyskland da de innførte mer liberale lover på 2000-tallet, men rundt samme tid utvidet EUs grenser seg østover, noe som ga mer migrasjon. Og sexarbeidere er blant gruppene som befolker den mobile arbeidsmigrasjon i Europa.  

Problemet med spørsmålet til Aas er uansett at det signaliserer viljen til å kaste sexarbeidere under bussen fordi man ønsker å bli kvitt sexarbeid. Det har konsekvenser for sexarbeidere sikkerhet og helse.

Banket opp og voldtatt

I 2017 vedtok Høyesterett at der sexarbeidere tidligere hadde krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, at heretter kan man bli banket opp og voldtatt i sexarbeid, uten lenger å ha krav på denne rettigheten.

Begrunnelsen til flertallet var at da forbudet mot sexkjøp ble innført, var det jo fordi Stortinget anså sexsalg som uønsket.

Dette forklarer hvorfor forakten mot sexarbeidere har økt blant befolkningen siden 2009, sammen med trakassering og hets.

Et viktig poeng for Straffelovrådet er at paragraf § 316 er en offerløs straffbar handling, og lovbestemmelsen rommer ingen fornærmede.  Dermed brytes et av de viktigste prinsippene innen strafferett, skadefølgeprinsippet, som ser på om straffen står i et rimelig forhold til forbrytelsen.

Når det gjelder sexarbeidere som faktisk utsettes for utnyttelse og seksuelle krenkelser vil altså straffelovrådet styrke vernet mot disse og gi sexarbeidere samme vern som alle andre.

Uten en sexkjøpslov vil sexarbeidere kunne anmelde kriminalitet uten å være redd for å miste inntektskildene, og vil slippe å skjule drittsekkene for politiet.

I PION spretter vi derfor champagnen i glede over forslaget til Straffelovrådet, og vi ser fram til en god faglig debatt der oppmerksomheten er rettet mot forbudets reelle problemer og hvilke omkostninger loven har for parten som selger sex.  

Først publisert på TV2 20. des 2022