Sitter jeg virkelig og skriver denne bloggen i 2019? Tragisk.
Ti år – nesten 4000 dager – har gått siden Stortinget gikk til det uforståelige skrittet å forby kjøp av seksuelle tjenester.
Å underlegge en hel nasjon et forbud med bakgrunn i radikalfeministiske meninger og kristenkonservativ moralisme er ikke bare totalt feilslått politikk, men også en ufattelig ondsinnet handling. Det aner meg at politikerne visste hvor meningsløst farlig dette var, og allikevel ble det vedtatt. Loven er en verkende skamplett som vitner om hvor totalt feil demokratiet kan slå ut: når mennesker med snevre personlige agendaer, forsteinede religiøse meninger og et sykt kontrollbehov over menneskets seksualitet slipper til på Stortinget, og en dog får presset gjennom en helt grotesk lov, er det en fallitterklæring for staten. Slike tendenser må fanges opp og stanses før de kommer i nærheten av å bli en lov. Hvis ikke, kan hvem som helst bli rammet helt vilkårlig av et lovverk uten å ha gjort noe som helst galt. Hvem er neste gruppe ut? Det kan godt eskalere…
Med sinne ser jeg at partier som har vedtatt å fjerne loven sitter musestille. Hva foregår egentlig i hodene deres? Skulle ikke disse partiene gå i front for å reversere loven? Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro at det fortsatt var forrige regjering som fortsatt sitter med makten. Denne regjeringen er overhodet ikke noe bedre! Ved å være stille, støtter de passivt en lov som de er imot.
Hvordan kan det være mulig å IKKE gjøre noe når skadeomfanget er så stort? Kan det være at de blir presset til å “frede” loven av enkelte individer som kjører ekstrem feministargumentasjon i stortingskorridorene? Er det slik at staten er blitt avhengig av ekstrainntektene den drar inn på å kriminalisere uskyldige? Hvordan er det mulig for noen politikere i det hele tatt å ikke lytte til de som har mest kunnskap?
Verden over ser vi nemlig at seriøse og tunge organisasjoner (se liste under) stiller seg bak et krav om avkriminalisering av sexarbeid, som de har gjort i New Zealand siden 2003. Forslag til hvordan politikerne burde tilnærme seg sexarbeid er utarbeidet med basis i nøktern realisme (fritt for moralisme), og baserer seg på forskning, intervjuer og kartlegging gjennom mange år. Avkriminalisering er det absolutt beste og tryggeste alternativet for alle. Det ser ut som denne oppfatningen opparbeider seg en stadig større kraft, nettopp fordi det er nøktern realisme, medisinsk vitenskap og basale menneskerettigheter som ligger til grunn for dette ståstedet. Dette står i grell kontrast til den krampaktige (dobbelt)moralismen som skaper menneskerettighetsbrudd og diskriminering. Det er helt vilt skremmende at det faktisk er mulig å la moralisme legge grunnlaget for en lov.
Hvis det finnes noen journalister der ute med et snev av integritet, burde de kjørt politikere hardt på at de lukker øynene for diskrimineringen og menneskerettighetsbruddene som foregår rett foran dem. Hvordan våger stortingsrepresentantene å ikke gjøre noe?
For å gjøre jobben enklere for journalister og politikere er følgende liste et utvalg over organisasjoner som stiller seg bak avkriminalisering – og hvorfor:
Amnesty International
WHO
Human Rights Watch
FN / UNAIDS
PLOS Medicine
The Lancet
FRI – foreningen for seksualitets- og kjønnsmangfold (punkt 6.7, politisk plattform)
RFSL
Twenty Years of Failing Sex Workers
Personlig vet jeg av enkelte som ikke klarer tanken å være tvangsunderlagt statlig innført diskriminering og radikalfeministisk moralisering, og som igjen har tatt det valget å skifte statsborgerskap. Jeg vet også om personer som permanent har flyttet ut av landet de engang var stolte av. De har vært nødt fordi vemmelsen over å bo i en stat som åpent tillater diskriminering ikke er til å holde ut. Drastisk sier du? Jeg vet sannelig ikke. Når staten kveler mennesket i stedet for å beskytte det, får det konsekvenser. Det er ikke alle som klarer å lukke øynene og late som ingenting.
Året er 2019, og landet er lille Norge. Loven er her ennå. Det er uforståelig og grusomt at noe så åpenbart jævlig har fått eksistere i ti år…
