- Et tryggere samfunn for alle – også for de som selger sex, skriver Julie E. Stuestøl, stortingsrepresentant for MDG og 2. nestleder av justiskomiteen i denne kronikken. 

I over femten år har Norge hatt et lovverk som kriminaliserer kjøp av sex. Intensjonen var nok god: å forhindre utnytting og menneskehandel, og å redusere sårbarheten til personer som selger sex. Men erfaringene peker i en helt annen retning.

Enkelte grupper i samfunnet har systematisk dårligere muligheter og blir jevnlig utsatt for forskjellsbehandling, strukturell diskriminering og stigmatisering, på grunn av hudfarge, religion, alder, funksjonshindringer, seksuell orientering, samlivsform, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Noen grupper er også mer utsatt for vold. Blant disse er personer som selger sex.

Det er et stort paradoks at regelverket som ble innført med det uttalte målet å beskytte denne gruppen fra utnytting, bidrar nettopp til økt utrygghet. Personer som selger sex forteller at regelverket og håndhevingen av det gjør bolig utrygt, banktjenester utilgjengelige og kontakten med politiet risikabel.

I forbindelse med årets 8.mars har det i likhet med tidligere år blitt gjentatt av flere, blant annet Ane Stø i Kvinnegruppa Ottar (Prostitusjon er ikke arbeid), at sexkjøpsloven må styrkes. Vi er mange som lurer på hva det vil bety i praksis, og om det vil gjøre salg av sex enda mer utrygt enn det allerede er.

For MDG er det åpenbart at menneskehandel, vold og utnytting skal stoppes. Og at det samtidig er mulig å bygge politikk på et menneskesyn som setter verdighet og selvbestemmelse høyt.

Derfor må jeg si meg langt mer enig med Elan Morgan, Leder i Landsforeningen for Skeive Funkiser (Sexarbeid er tilgjengelig arbeid), i at vi må evne å både endre systemene som gjør at noen blir presset inn i sexarbeid og lytte til personer som selger sex - fremfor å snakke om dem. Det ene utelukker ikke det andre.

MDG mener at trygghet skapes gjennom rettigheter, ikke gjennom straff. At det er mulig å finne langt klokere måter å sikre sårbare gruppers rettigheter og trygghet enn å begrense mulighetene deres. Og vi mener det er åpenbart at lover ikke skal føre til økt utrygghet og skade for dem de var ment å beskytte, slik som tilfellet er i dag. Personer som selger sex trenger, i likhet med alle andre, å kunne bo og arbeide trygt og ha reell mulighet til å unngå farlige situasjoner. Da er det på høy tid med en grundig gjennomgang av konsekvensene av dagens bestemmelser.

Derfor har jeg, sammen med flere av MDGs stortingspolitikere, fremmet forslag om å sette ned et utvalg som skal se på dette.

Nå håper vi at et flertall på Stortinget, både blant de som var for og de som var mot kriminalisering av sexkjøp og endringene av hallikparagrafen, vil stå sammen med oss for å få mer kunnskap på bordet om de utilsiktede konsekvenser av bestemmelsene og håndhevingen av disse, styrke vernet mot utnyttelse og tvang og sikre rettigheter og trygghet for personer som selger seksuelle tjenester.

Først publisert i Klassekampen 28. mars 2026