I Klassekampen tar bistandsadvokat Gunhild Vehusheia til orde for at utnyttelse må bli straffbart. PION deler bistandsadvokat Vehusheias bekymring om at dagens lovverk ikke gir tilstrekkelig vern.

Sexarbeidere står i dag i en juridisk gråsone når det gjelder beskyttelse mot utnyttelse. Dette ble tydelig i en sak Klassekampen dekket (4.april), om et bordell med et betydelig antall sexarbeidere fra Øst-Europa. Flere av kvinnene opplevde grov utnyttelse, men da saken skulle behandles i tingretten, ble den behandlet etter menneskehandelbestemmelsen i straffeloven – ikke hallikparagrafen.

I debatten om sexarbeid er det avgjørende å skille mellom frivillig sexarbeid og sexarbeidere som blir utsatt for tvang eller utnyttelse. Selv om begge gruppene opererer innenfor det samme feltet, er deres erfaringer, behov og rettslige situasjon svært forskjellige.

Frivillig sexarbeid

Frivillig sexarbeid innebærer at en person selv velger å tilby seksuelle tjenester som en måte å tjene penger på. Selv om frivillighet er til stede, betyr det ikke nødvendigvis at alle aspekter ved yrket er uten utfordringer. Sexarbeidere kan oppleve stigma, diskriminering og manglende rettsvern, men deres valg er basert på egen vilje og kontroll over situasjonen.

Sexarbeid under tvang

Om en person er tvunget til å selge seksuelle tjenester er det overgrep og faller inn under seksualisert vold. Men selv om man ikke er tvunget til sexsalg kan sexarbeidere havne i tvangssituasjoner. Dette kan skje gjennom trusler, vold eller andre former for utnyttelse. Ofre for tvang mangler kontroll over egen situasjon, og deres handlinger skjer under press eller bruk av tvangsmidler.

Hvorfor er skillet viktig?

Skillet mellom frivillig sexarbeid og tvang er avgjørende for hvordan vi som samfunn utformer lover og tiltak for sexarbeider. Dagens lovverk skiller ikke mellom frivillighet og tvang, og da risikerer vi at frivillige sexarbeidere blir kriminalisert eller fratatt rettigheter, mens ofre for tvang ikke får tilstrekkelig beskyttelse og oppfølging.

Utnyttelsesalternativ

Tidligere hadde hallikparagrafen i straffeloven et utnyttelsesalternativ. Dette alternativet la klare rammer for å beskytte sexarbeidere mot utnyttelse, også de som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som ofre for menneskehandel.

Da utnyttelsesalternativet senere ble flyttet til menneskehandelparagrafen i straffeloven, svekket dette rettsvernet for en stor gruppe sexarbeidere. Mange sexarbeidere som blir grovt utnyttet, faller nå utenfor menneskehandelbestemmelsens veldig strenge krav om at utnyttelsen må inkludere tvang, trusler eller en sårbar situasjon. Dette skaper et juridisk tomrom der sexarbeidere som blir utsatt for tvang, men ikke når opp til menneskehandelsbestemmelsens strenge krav, blir stående uten adekvat beskyttelse.

Formålet med hallikparagrafen må være klart: å forby utnyttelse og beskytte de som selger sex, uavhengig av om de er ofre for menneskehandel. Å gjeninnføre utnyttelsesalternativet i hallikparagrafen vil styrke beskyttelsen av sexarbeidere og sikre at de får nødvendig rettshjelp, og at saker der sexarbeidere blir utnyttet blir rettslig prøvet i domstolene. Utnyttelsesalternativet må inn i hallikparagrafen igjen.