Det begynte med at svenskene gikk ut mot OL i Athen og hevdet at myndighetene og landets prostitusjonspolitikk åpnet dørene for massiv utnyttelse av kvinner i prostitusjon. Neste sportsbegivenhet var VM i Tyskland der man estimerte med at 40 000 kvinner ville befinne seg i tvangsprostitusjon i landet. Det samme estimatet ble benyttet i forkant av VM i Sør-Afrika, til tross for at det både under OL i Athen og VM i Tyskland har vært umulig å oppdrive noen som helst form for dokumentasjon som underbygget påstanden. Tvert i mot, i Tyskland har sexarbeiderorganisasjonene vist at det gikk akkurat som de fryktet: Publikum ville være opptatt av fotball, fest og øl, ikke sex.

Pussig nok gikk VM i ski i Norge i 2010, upåaktet hen når det gjaldt antakelser om horder av kvinner som ville bli utnyttet i menneskehandel og prostitusjon, men ellers har de fleste sportsbegivenhetene siden midten av 2000-tallet vært en arena for moralsk panikk og mytedannelser. Dette har Global Alliance Against Traffick in Women. GAATW, tatt tak og forfattet en veiledning for å sortere ut myter og fakta om sportsbegivenheter og menneskehandel. I rapporten  What's the cost of rumour drøftes årsaker til og konsekvenser av at denne typen politikk.