– Er du godt kjent her, spør jeg?
 – Vålerenga er et lite sted, svarer hun.

– Når begynte du med sex-salg?
 – Som 18-åring. Det skjedde i København og var helt tilfeldig. Jeg og typen min hadde brukt opp reisebudsjettet vårt, og vi hadde lyst til å være der en stund til. Vi var på et av de større homsestedene, og så dukket det opp en eldre herremann som tilbød penger, indirekte. Han var ganske kjekk, så jeg hoppet på. Det skjedde flere ganger i løpet av turen.

 – Var typen din klar over dette?
 – Ja. Vi hadde et åpent forhold, og det var ikke noe stress i det hele tatt. Du kan si det sånn, jeg kvittet meg med ham ganske fort. Jeg ville egentlig at det bare skulle være oss, men det klarte ikke han. I stedet for å være ærlig om det, kom han med historier. Vi bestemte oss vel ikke helt for å åpne forholdet, men det bare ble sånn.

 – Og han var klar over at du solgte sex på samme tur i København?
 – Ja, he he. Fucker. Jeg måtte gjøre jobben, liksom. I starten solgte jeg sex mer vilkårlig, mens jeg gikk på skole. Da hadde jeg i utgangspunktet rimelig god råd. Det var når jeg ble et par og tjue at jeg begynte mer profesjonelt og fikk meg annonsen i Søndag Søndag.

 – Hvor annonserer du i dag?
 – Eskortesider på nettet. Gaysir.no for eksempel. Mennene jeg treffer gjennom Gaysir er som regel straighte menn i parforhold, ute etter å få utløp for den skeive delen av seksualiteten sin. For 2500 kroner får du 45 minutter med alt unntatt klining. Det blir for intimt og er bare forbeholdt elskere. Mennene prøver hele tiden å få meg til å holde på utover 45 minutter, uten å betale ekstra. Så jeg må være streng. Jeg bruker alltid kondom, selv om mange føler det kommer i veien for nærhet. For meg er ikke det så vanskelig å kreve, for jeg er så redd for bakterier og smitte.

 – Selger du sex som kvinne eller som transperson?
 – Som transperson, og jeg beskriver meg selv som en veldig, veldig feminin gutt som søker mannlig bekjentskap. Gentlemen mellom 18 og 35. Jeg er veldig streng på at de ikke skal være så gamle. Det er ikke noe problem å treffe menn i den aldersgruppa. Til å begynne med var jeg livredd for å bli kappet i biter, eller noe annet kjipt, men jeg hadde utelukkende positive opplevelser de første gangene. Fikk en flying start, kan du si.

 – Har du hatt negative opplevelser også?
 – Jeg traff en fyr som virket veldig aggressiv, og han stilte krav jeg ikke ville være med på. Ham kastet jeg på dør, og da var jeg redd, for han var jo to meter høy, og stor.

– Studier viser at transpersoner i sexbransjen opplever mer vold en andre sexarbeidere.
 – Det kan jeg tenke meg. For som transperson er du nederst på rangstigen. Dette får jeg jo bekreftet også i generelle relasjoner til andre. Siden man er mellom to kjønn. Det er så utbredt med denne kjønnsfascismen. Det skal være enten blått eller rosa, og alt mellom snakker vi ikke om. Da kan folk tillate seg selv å være mer frekke mot oss. Det har jeg kjent på ofte, men jeg klarer å distansere meg fra mennesker som gir meg negativ energi.

– Når jeg har truffet deg ute på byen på Grünerløkka så stirrer folk, har jeg merket …
– Ja, de snakker. Litt sånn hvisking og tisking. Dette har jeg blitt vant til, og det preller som regel av.

 – Hva skjer når det ikke gjør det?
 – Da kan jeg få store nedturer og trekke meg veldig tilbake. Det er den beste terapien for meg. Jeg har to kjempegode venninner, hun ene ser jeg på som søsteren min. Til dem kan jeg fortelle om alt absolutt alt jeg foretar meg. De støtter meg hvis ting blir vanskelig, men jeg liker å ordne opp i tingene mine selv. Trenger litt tid for meg selv, og så er jeg fit for fight igjen.

 – Vet de om sexarbeidet?
 – Ja, det gjør de. De sier at jeg må styre med mitt eget liv, men de kan være redd for meg. For at det skal skje ting.

 – Hvordan er forholdet til familien?
 – Jeg har et elsk-og.hat-forhold til moren min, og vi står hverandre veldig nært. Men min bror og min far har jeg ingen forhold til. Moren min kjenner nok en sorg fordi jeg er transperson, men hun ønsker ikke å vise det. Fordi hun ikke vil såre meg, tror jeg. Hun er en veldig sterk kvinne, og jeg er veldig glad i henne. Pappa er veldig «mann» og snakker ikke om følelsene sine. Jeg vet at han til en viss grad aksepterer meg som transperson, men han tar det veldig tungt likevel. Jeg tror det handler om hans posisjon i yrkeslivet.

 – Du sier at transpersoner er nederst på rangstigen, og derfor utsettes for mer ubehag og vold av kunder, men kundene dine er jo ute etter en transperson. Hvor kommer aggresjonen fra?
 – Tror det delvis er undertrykkelse av deres seksuelle begjær. De skammer seg samtidig som de tenker: yes yes, this is heaven. Litt som med homoer i skapet, som er homofobe. Så da tar de aggresjonen ut på meg, eller en annen transperson de kjøper sex av. Men jeg har bare opplevd ubehag med den ene kunden. Ellers har det vært overstadige berusende personer.

 – Kjenner du andre transpersoner som selger sex?
 – Ja, og det er relativt vanlig, fordi transpersoner faller utenfor samfunnet. I Norge har vi det bra materielt sett, men det er vanskelig å bli i en jobb på grunn av konflikter. Kvinner har en egen innfallsvinkel. De skal liksom være empatiske, men det er bare en fantasi. De prøver å leve opp til kjønnsstereotypien av den inkluderende og varme kvinnen, men det blir likevel ofte konflikter og baksnakk. Gutter er i alle fall mer rett frem og ærlige, mens jentene later som de liker meg, og når jeg snur ryggen til, da er jeg ei fitte og ei hore. Det skjedde på min siste jobb. Jeg orker ikke jobbe der mer, og har vært uten jobb i et og et halv år nå.

– Er det vanskelig å søke jobb som transperson?
 – Det krever mye energi. Fordi man har en fremtoning mange synes er spesielt. Noen synes det er interessant at jeg er transperson, og nysgjerrige. De er ærlige om at det er nytt for dem og spør hvordan dette er for meg, mens andre syntes det er rart. Det er ikke noe de sier høyt, men jeg skjønner hvordan de tenker. På grunn av kroppsspråk, og toneleie. Jeg foretrekker den ærlige fremtoningen, uansett om det handler om at de liker meg eller ikke. En av grunnene til at mange transpersoner er uten arbeid, er fordi vi oppfattes som freakshow. Det å være spesiell er ikke nødvendigvis en bra ting. Da er sexarbeid lettere å skulle forholde seg til.

– Ved siden av penger til det dagligdagse, er det å få en kropp som passer til sin kjønnsidentitet, en viktig grunn til at enkelte transpersoner tyr til sexsalg. Det er nemlig en god del som selger sex for å få penger til operasjon. På Rikshospitalet får man kun støtte til operasjon av underlivet. Når det gjelder andre operasjoner, som brystimplantat, kjevereduksjon og så videre, kan dette fås på private klinikker. Det er dit pengene fra sexsalget går. Det er dyrt i Norge, og man får ikke støtte til dette fordi det ansees som kosmetisk og jålete, og ikke noe som har med kjønnsidentitet å gjøre. Selv om ikke alle transpersoner føler de trenger å velge en av båsene mann, eller kvinne, er ikke den norske stat like åpen for kjønnsmangfold.
- Jeg er usikker på om jeg skal fjerne penis. Jeg hører om folk som mister orgasme etter en operasjon. At man blir død som en sild. Man må jo ikke være enten mann eller kvinne, men det er kjipt i forhold til at hva man har som underliv kommer i passet. Det offentlige tar ikke hensyn til noe annet enn kjønnsdikotomien mann/kvinne.

 – Har du kontakt med andre transpersoner som selger sex?
 – Nei, og det er ikke et ønske. Jeg var på et møte for transpersoner gjennom Landsforeningen for Transseksuelle (i dag Harry Bejamin Ressursenter, red.am.), for et par år tilbake. Litt rart, men jeg følte meg aldri hjemme der. Jeg kjenner flere som går der, men har ikke opplevd noe vennskap. Jeg liker best heterofile jenter og homofile gutter.

 – Hva er din største frykt?
 – Det å ikke ha penger. Penger betyr mye for meg.