- Får dere lett kontakt med de papirløse mennene?
- Dette er en gruppe uten rettigheter,og de lever i permanent frykt for utkastelse. Mange av dem kommer fra land uten offentlige sosiale tjenester, og de mangler tillit til myndigheter. De kan derfor være skeptiske til  oss. Spesielt de unge bruker vi mye tid på å overbevise om at vi ikke er sivilt politi, og på å bygge opp et tillitsforhold. Inngangsporten kan være å tilby hjelp til enkle, praktiske ting, som hvordan anke avslag, advokatformidling, eller hjelp dersom de har mistet plass på asylmottak.

- Mari Utheim presiserer at det ikke bare er salg av narkotika, men også vinningskriminalitet som gruppen foretar seg.
- Etter at politiet økte sin tilstedeværelse i sentrum i fjor sommer, med all oppmerksomheten dette førte med seg, har vinningskriminalitet overtatt for dopsalg. Dette gjelder ikke en del fra vestafrikanske land som vi ser enda selger, men blant dem som kommer fra nordafrikanske land er det mer vinningskriminalitet. De er lette å komme i kontakt med, og det er gjerne de som tar kontakt for å spørre om vi vil kjøpe hasj. Dermed kan vi prøve å få til en samtale. Jeg har aldri opplevd noe skummelt. De er høflige, men på grunn av mistenksomhet ofte avvisende.

Filmen Paradis: Kjærlighet rev ned myten om at kvinner ikke utnytter økonomiske maktforhold og bruker unge gutter seksuelt. Men det er ikke bare på stranden i Kenya at muligheten til å inngå seksuelle relasjoner med unge menn byr seg. Illegale unge migranter og asylsøkere tilbys også kost og losji mot kjæresteforhold og seksuelle tjenester i Oslo. Ikke alle setter like stor pris på det.

- Jeg hadde en vekker, forteller Mari Utheim, og beretter om en ung mann hun fulgte opp.
– Han var i starten av 20-årene, og fortalte meg at han ikke lenger bodde på mottak, men hos kjæresten sin. Det viste seg at hun var ganske mye eldre enn ham; hun sa selv at hun var 48 år. Dette trodde ikke den unge mannen på, han trodde hun var eldre, men hun nektet å vise ham identitetspapirene sine. Den unge mannen kunne fortelle at det ble stilt mange krav til ham, som at han måtte stille opp seksuelt når hun ba om det. Den unge mannen opplevde seg kontrollert, Hun ville ta seg av kontakten med advokat, og hun ville ordne mobiltelefon til ham.

- Hva tenkte du om situasjonen hans?
- Det sjokkerte meg, og jeg tilbød ham hjelp til å komme tilbake til mottak. Dette ønsket han ikke. Han opplevde kanskje dette som en mer normal måte å leve på. Andre trekker fram isolasjonen de opplever hvis de andre sombor på mottaket er fra et annet land og man ikke har felles språk. Dette er tungt å leve i, og mottaket kan da fremstå som et svært dårlig boalternativ.

Etter å ha møtt personer som levde slik, begynte Mari Utheim å tenke mer på dette med kjæresterelasjoner, og hun begynte å stille flere spørsmål om dette.
- Det er vanskelig å tallfeste fenomenet, dette er kun noe jeg hører, men det jeg ser, er menn som oppholder seg her uten oppholdstillatelse. De har ingen rusproblemer, men selger narkotika. Uten oppholdstillatelse som kunne gitt mulighet for arbeid, og håp, blir kjæreste et aktuelt tema for dem. Som en strategi for å slippe å selge narkotika, eller for å oppnå opphold. Flere av guttene sier de treffer damer på utesteder i Oslo. Flere av dem forteller at de føler seg kontrollert, men for de yngste er det som regel kortvarige forhold.

Mener du dette er problematiske relasjoner og strategier?
- Jeg tror at denne typen relasjoner hadde blitt reagert på om det gjaldt yngre, utenlandske kvinner og norske, eldre menn. Vi «hjelpere» har kanskje vanskelig for å se mennene som ofre. Det kan handle både om at mennene er for stolte til å be om hjelp og at de ikke tør å innrømme at de er sammen med en dame de ikke ønsker seg, men det kan også handle om at hjelperne ikke tør å ta opp temaet. Nytteforholdet kan også snu opp ned på mennenes idé om hvem som skal være forsørgeren.

Mari Utheim forteller at da hun så filmen Paradis: Kjærlighet, tenkte hun at det ikke var langt unna det hun har sett.
- Vi ser alltid den stereotypiske mannen som kjøper sex, men det finnes kvinner som inngår i praktiske relasjoner. Dama prøver kanskje å rømme fra ensomhet, mens mannen får trygghet. Paret kan være enige om å være i et forhold, men ikke nødvendigvis enige om rammene for forholdet. Ingen sier rett ut at de «selger sex», men de kaller det et forhold, vel vitende om at det primært er et praktisk forhold.

Mari Utheim ser at det er kompleksesituasjoner som ikke ensidig kan forstås som maktrelasjoner.
- Det kan være situasjoner med ekte følelser og ekte omsorg, men mitt råd er at man skal være forsiktig når den ene er uten rettigheter. Jeg mener ikke at alle kvinner som har forhold med papirløse menn er kyniske. Det er mange nyanser, og hvert tilfelle er forskjellig. Men jeg vil jo fortsatt trekke fram at man som utenforstående bør spørre seg hvordan man ville sett på det om det var motsatt kjønn, altså papirløs kvinne og norsk mann.

 Men det er ikke bare asymmetrisk maktrelasjon som kan være et problem.
- Noen av disse afrikanske mennene er sammen med kvinner som misbruker narkotika, og opplever det som tungt å se dama si med nåla i armen, sier Mari Utheim.

Er det noen av de unge mennene somforteller om denne typen kjæresteforhold til menn?
- Dette har jeg kun hørt om når det gjelder norske menn i rusmiljøet. Det er ikke utenkelig at det skjer.

Status : illegal

Hvilke problemområder og behov møter dere?
- De står fast. De har ikke opphold og kan kanskje ikke dra hjem på grunn av forfølgelse, gjeld, eller andre problemer. Da klorer de seg fast her og håper på mirakler. Vi snakker mye om motivasjonssamtaler for rusmisbrukere, men jeg tenker dette også er relevant for dem som ikke har rett til opphold. De har mistet alt håp, og da blir relasjonene med kvinnene en midlertidig løsning. Grunnen til at jeg prater mye med gruppa er fordi jeg prater fransk. Det er vanskelig for mennene å se alternativer fordi de står i et juridisk limbo. Det de trenger motivasjon til, er ofte å ta tak i saken sin og finne ut hva de skal gjøre videre, ta et aktivt valg. Ofte merker jeg at de er så redde for negativt svar at de ikke tør å kontakte UDI for opplysninger. Manglende håp er vel et nøkkelord her, og gjør at noen nesten blir paralysert. Vi kan hjelpe dem med å finne ut av hvilke støtteordninger som eksisterer for retur til hjemlandet, eller med oversikt over regler innenfor EU og Schengen. Har de mulighet til å anke? Mennene setter pris på at jeg kan hjelpe dem få oversikt over situasjonen. Ellers så kan vi hjelpe dem med å sette seg inn i dokumenter. De leser jo ikke norsk, noe som også kan gjøre en kvinnelig kjæreste viktig. Samtidig som det gjør at kvinnene har kontroll, da de blir bindeleddet til den norske staten.

Hva er løsningen på problemene til disse unge mennene?
- Mange av dem hadde midlertidig arbeidstillatelse i Italia, men mistet jobben på grunn av økonomisk krise. De kommer til Norge, og arbeidstillatelsen gjelder ikke her. Da blir salg av narkotika et alternativ. Arbeidstillatelse er noe de selv trekker fram som noe som ville hjulpet dem her og nå, men utover det er det vanskelig å se noen mer varig løsning i den situasjonen de er i.