Aktuelt

Når sexarbeidere utsettes for vold eller drap, er fokuset som Synnøve Jahnsen skriver om drapet på Rebekka Rist som ble drept i Bergen 2006, på hennes status som stoffbruker og sexarbeider. Det blir forklaringen på hvorfor hun ble drept. Det er selvforklarende, og vi trenger ikke å gruble om samfunnet har ansvaret for det som skjedde. Rebekka ble like gammel som Jasmine; 27 år. I hvilke andre situasjoner blir en kvinnes status en forklaring på hvorfor hun ble drept; hun var gift – derfor ble hun drept?

Astrid Renland

Det er ingen tvil om at loven har hatt en positiv effekt, hevdet prosjektleder Inger Rasmussen ved Vista Analyse AS, da hun la fram Evalueringen av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, i Justisdepartementets lokaler mandag 11. august. Rasmussen kunne fortelle at sexkjøpsloven hadde bidratt til både å redusere markedet og ført til holdningsendringer så vel som skremt utenlandske halliker og menneskehandlere fra å etablere seg i Norge.

Astrid Renland

Å fjerne sexkjøpsloven vil være et fryktelig feil signal, uttalte statsadvokat Rudolf Christoffersen til nrk.no tidligere i år. Han hevder loven har gjort det vesentlig lettere å avdekke alvorlig kriminalitet, og at han tror at sexkjøpsloven har bidratt til å avdekke menneskehandel og hallikvirksomhet. Det er verdt å merke seg at statsadvokaten ikke kan si med sikkerhet at lovforbudet har hatt ønsket effekt, og dessverre skal ikke dette spørsmål belyses i den i kommende evalueringen.

Astrid Renland

I april 2013 hadde stortingsrepresentant Marit Nybakk en Interpellasjon til justis- og beredskapsminister Grethe Faremo om prostitusjon, menneskehandel, lovverk og lovhåndhevelse. Statsråden sa at politistrategien Operasjon Husløs har fått svært negative konsekvenser fordi den bidrar til å skape et dårlig forhold til politiet. Grethe Faremo pekte på at det er grunn til å tro at mange unnlater å rapportere voldshendelser fordi det kan medføre utkastelse fra leilighet, og at hallikparagrafen derfor har en mer inngripende betydning for kvinner som selger sex enn sexkjøpsloven.

Astrid Renland

Jeg himlet med øynene mot talerstolen og tenkte: Ja jøss, lykkelig horer, hva er det neste? Det var i de glade 90-årene, og de to kvinnene som fikk unngjelde var sexarbeidere i den da nyetablerte organisasjonen PION – Prostituertes interesseorganisasjon i Norge. De inviterte til samarbeid, eller kanskje rettere sagt, spurte pent, om de fikk leke med oss andre kvinner. Men det fikk de ikke. Parolen «Horer er også madonnaer» ble ikke bare stemt nedenom og hjem, kvinnene fikk også beskjed om at de var uønsket og en hån mot ofre for prostitusjon. Det var den gangen da vi kjempet mot skjønnhetstyranniet, toppløsservering, seksualisert vold og sist, men ikke minst bordeller. Sistnevnte aksjoner gikk under navnet «bordellknusing» som også innbefattet bokstavelig talt steining av bordellenes kunder og ansatte.

Astrid Renland

Transnasjonal prostitusjon i brytningen mellom kriminalitetsbekjempelse og innvandringskontroll

Hvis dere de siste ti årene har fulgt med på hva politikere sier om kvinner som selger sex, har dere kanskje lagt merke til at de nærmest har konkurrert om å være mest bekymret for hvordan de har det. Debatter i media, på stortinget og i kommunestyrer rundt om i landet har dreid seg om hva vi kan gjøre for dem. Den grensekryssende prostitusjonen har fått særlig oppmerksomhet, og utenlandske kvinner som selger sex i Norge blir automatisk beskrevet som noen som trenger vår hjelp.

Professor May-Len Skilbrei

Vi har nå vært igjennom enda en runde med opphetet debatt om sexkjøpsloven. Denne debatten har kommet med jevne mellomrom siden før loven ble innført i Norge. Likevel ser det ut til at debatten har tatt et nytt spor siden årskiftet 2012/2013, og muligens opptatt en enda større plass i offentligheten. For oss som ikke liker dagens undertrykkende standpunkt fra myndighetens side, er dette noe vi ønsker velkommen. Dette nye sporet i debatten skyldes trolig to ting.

Anders Solli Sal

The New Zealand Prostitutes Collective was established in 1987 by sex workers, and soon afterwards began lobbying for a change to the laws that were seeing us taken before the courts on prostitution related offences. Many of us knew firsthand the experience of being pulled out of our work, either from the street, or from massage parlours, and accused of soliciting in a public place, brothel keeping was also against the law and we could be sent to prison. 

Rouge Wi Hongi and Catherine Healy on behalf of NZPC

Voldbegrepets uutholdeligeletthet

17. desember markeres den internasjonale dagen mot vold mot sexarbeidere på Litteraturhuset i Oslo.

PION - Prostituertes interesseorganisasjon i Norge, inviterer til filmvisning og debatt klokken 1700 i Kvernelandsalen.

For det første: Jeg fant det nærmest smertefullt å høre hvordan enkelte politikere måtte dra til med” vold, hallikvirksomhet og menneskehandel” i samme åndedrag som ordet sexarbeid. 

Videre blir det uttalt at” vi må støtte majoriteten, de svakestilte som har det vanskelig”. I dette legitimeres det å se bort fra blant annet meg, fordi vi blir stemplet som en minoritet, derfor kan denne oversees? Jeg er i tyveårende, norsk, selger sex og vet ; det har fint lite med verken vold eller menneskehandel å gjøre, men når skal folk innse det?

Sexarbeider

Det uttalte politiske målet med straffelovens paragrafer 202 og 202a, henholdsvis forbudet mot sexkjøp og den såkalte hallikparagrafen, er å beskytte kvinner (og menn) mot å bli utnyttet i prostitusjon. I den siste tiden har representanter fra Rødt, Sv, Ap og Krf gjort det klart at beskyttelsengjelder ikke alle.

Astrid Renland

Dette brevet handler om den grusomme stigmatiseringen av sexarbeidere og deres klienter som nå foregår her til lands. Jeg er inderlig rystet over den arrogansen som råder i regjeringen og blant visse politikere. Loven må fjernes!

Anne Johnsen