Aktuelt

I mai 2016 offentliggjorde Amnesty International rapporten «The human cost of «crushing» the market». Rapporten dokumenterer hvordan sexarbeidere i Norge er utsatt for omfattende brudd på sine menneskerettigheter, inkludert trakassering, diskriminering og vold. Amnesty Internationals rapport viser hvordan menneskerettighetsbrudd mot personer som selger sex i Norge er forsterket av, og i noen tilfeller direkte forårsaket av, kriminalisering av sexkjøp og tilrettelegging av sexarbeid.

Kristin Salomonsen

«Det opplyses at politiet i Christiania samlet sammen flokker av gatepiker og ekspederte utover, mange kom direkte fra landsfengselet for kvinner. Det var ingen lett arbeidsstokk å holde styr på, men de var flinke til å arbeide, og det påstås at arbeidet aldri har gått så muntert for seg på sprengstoff-fabrikken»

Håøya, en perle i Indre Oslofjord. Den ligger i naturskjønne omgivelser, med flotte turmuligheter, midt i fjorden. Herfra kan du se byene på fastlandet, mens du nyter stillheten og lyden av bølgene som slår inn i strandlinjen, fuglene som kvitrer i skogen og synet av geiter som løper fritt. Et ferieparadis for den som nyter somrene til det ytterste. Her kan du oppleve selve definisjonen på sommeridyll. Fantastisk, eller hva? Jeg kan fortelle deg at historisk sett representerer Håøya noe helt annet, noe veldig, veldig annerledes. Ja, faktisk noe som befinner seg helt i andre enden av skalaen til det man betegner som paradiset.

Sandra Strand Hansen, Høgskolen i Østfold

Hvordan håndterer personer som selger sex voldsutsattheten og ikke minst frykten og bekymringene for vold i hverdagen?

Vold er en krenkelse av et individs integritet, trygghetsfølelse, selvbilde og relasjon til andre. Vold omtales som et samfunnsproblem, og da må også vold mot personer som selger sex inkluderes i de planer, strategier, diskusjoner og i samfunnets bevissthet når vi snakker om vold.

17. desember 2015 lanserte Pro Sentret rapporten Am I not a human being like you, en rapport om vold i Oslos gateprostitusjonsmiljø. Rapporten er kvalitativ og bygger på samtaler med kvinner vi har kommet i kontakt med, og utdrag fra rapporter fra vårt oppsøkende arbeid i Oslos gater. Det er kvinnenes subjektive opplevelser og deres tanker om virkeligheten slik de selv opplever den som beskrives i rapporten. Kvinnene har delt sine historier om hvordan livet på gata er i forhold til vold og voldsutsatthet med et ønske om at samfunnet skal forstå, og derigjennom skape endringer i folks holdninger og handlinger.

Sarah Sangesland Warpe, Pro Sentret

Sexarbeid: Kriminalisering, diskriminering og menneskerettigheter

I mai 2016 offentliggjorde Amnesty International rapporten «The human cost of «crushing» the market». Rapporten dokumenterer hvordan sexarbeidere i Norge er utsatt for omfattende brudd på sine menneskerettigheter, inkludert trakassering, diskriminering og vold. Amnesty Internationals rapport viser hvordan menneskerettighetsbrudd mot personer som selger sex i Norge er forsterket av, og i noen tilfeller direkte forårsaket av, kriminalisering av sexkjøp og tilrettelegging av sexarbeid.

Andres Lekanger har skrevet en bok om debatten rundt prostitusjon. Han er selv aktiv motstander av sexkjøpsloven vi har i Norge, som er en variant av den internasjonalt kjente nordiske modellen. Dette er loven som kriminaliserer de som kjøper sex, og avkriminaliserer de som selger sex.

Daisy Elizabeth Sjursø og Hilde Bjørnstad, styremedlemmer i Kvinnefronten

”När han dödar mig, lova att du berättar min historia då.”

Det är en av sommarens sista dagar, och Pye Jakobsson och jag dröjer oss kvar utanför restaurangen där jag just har intervjuat henne.

Eva-Marrees före detta man var farlig. Han var dömd för bland annat våldsbrott och hade sedan tidigare besöksförbud gällande två andra kvinnor. Han hade varit våldsam också mot Eva-Marree. Nu när de inte längre var gifta och levde tillsammans trakasserade han henne, förföljde henne, hotade henne.

Lisa Magnusson

Når sexarbeidere utsettes for vold eller drap, er fokuset som Synnøve Jahnsen skriver om drapet på Rebekka Rist som ble drept i Bergen 2006, på hennes status som stoffbruker og sexarbeider. Det blir forklaringen på hvorfor hun ble drept. Det er selvforklarende, og vi trenger ikke å gruble om samfunnet har ansvaret for det som skjedde. Rebekka ble like gammel som Jasmine; 27 år. I hvilke andre situasjoner blir en kvinnes status en forklaring på hvorfor hun ble drept; hun var gift – derfor ble hun drept?

Astrid Renland

Det er ingen tvil om at loven har hatt en positiv effekt, hevdet prosjektleder Inger Rasmussen ved Vista Analyse AS, da hun la fram Evalueringen av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, i Justisdepartementets lokaler mandag 11. august. Rasmussen kunne fortelle at sexkjøpsloven hadde bidratt til både å redusere markedet og ført til holdningsendringer så vel som skremt utenlandske halliker og menneskehandlere fra å etablere seg i Norge.

Astrid Renland

Å fjerne sexkjøpsloven vil være et fryktelig feil signal, uttalte statsadvokat Rudolf Christoffersen til nrk.no tidligere i år. Han hevder loven har gjort det vesentlig lettere å avdekke alvorlig kriminalitet, og at han tror at sexkjøpsloven har bidratt til å avdekke menneskehandel og hallikvirksomhet. Det er verdt å merke seg at statsadvokaten ikke kan si med sikkerhet at lovforbudet har hatt ønsket effekt, og dessverre skal ikke dette spørsmål belyses i den i kommende evalueringen.

Astrid Renland

I april 2013 hadde stortingsrepresentant Marit Nybakk en Interpellasjon til justis- og beredskapsminister Grethe Faremo om prostitusjon, menneskehandel, lovverk og lovhåndhevelse. Statsråden sa at politistrategien Operasjon Husløs har fått svært negative konsekvenser fordi den bidrar til å skape et dårlig forhold til politiet. Grethe Faremo pekte på at det er grunn til å tro at mange unnlater å rapportere voldshendelser fordi det kan medføre utkastelse fra leilighet, og at hallikparagrafen derfor har en mer inngripende betydning for kvinner som selger sex enn sexkjøpsloven.

Astrid Renland

Jeg himlet med øynene mot talerstolen og tenkte: Ja jøss, lykkelig horer, hva er det neste? Det var i de glade 90-årene, og de to kvinnene som fikk unngjelde var sexarbeidere i den da nyetablerte organisasjonen PION – Prostituertes interesseorganisasjon i Norge. De inviterte til samarbeid, eller kanskje rettere sagt, spurte pent, om de fikk leke med oss andre kvinner. Men det fikk de ikke. Parolen «Horer er også madonnaer» ble ikke bare stemt nedenom og hjem, kvinnene fikk også beskjed om at de var uønsket og en hån mot ofre for prostitusjon. Det var den gangen da vi kjempet mot skjønnhetstyranniet, toppløsservering, seksualisert vold og sist, men ikke minst bordeller. Sistnevnte aksjoner gikk under navnet «bordellknusing» som også innbefattet bokstavelig talt steining av bordellenes kunder og ansatte.

Astrid Renland

Transnasjonal prostitusjon i brytningen mellom kriminalitetsbekjempelse og innvandringskontroll

Hvis dere de siste ti årene har fulgt med på hva politikere sier om kvinner som selger sex, har dere kanskje lagt merke til at de nærmest har konkurrert om å være mest bekymret for hvordan de har det. Debatter i media, på stortinget og i kommunestyrer rundt om i landet har dreid seg om hva vi kan gjøre for dem. Den grensekryssende prostitusjonen har fått særlig oppmerksomhet, og utenlandske kvinner som selger sex i Norge blir automatisk beskrevet som noen som trenger vår hjelp.

Professor May-Len Skilbrei