Aktuelt

Er homomiljøene arenaer som prostitusjonstiltakene bør jobben inn mot? I samarbeid med Skeivt Forum lanserte Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION) i 2009 et prosjekt rettet inn mot det organiserte homomiljøet. Det følgende er en beskrivelse av dette, samt noen tanker om hvorfor samarbeid mellom de to bevegelsene er viktig.

Andrès Lekanger, Skeivt Forum og Morten Sortodden, Pion

RETTSSOSIOLOGER og kriminologer har lært oss at lover ikke alltid virker som de var tenkt. Av og til skjer det nok likevel at lover og regler virker sånn noenlunde i tråd med intensjonen. Hvis bussprodusenter påbys å installere setebelter, er det ikke særlig overraskende om «forskning» etter hvert viser at antall busser med setebelter går opp. Hvis tigging forbys, vil det med stor sannsynlighet komme «rapporter» som viser at det blir mindre tigging. Påbys økt kvinneandel i bedriftsstyrer, er det lite oppsiktsvekkende om tallet på kvinnelige styremedlemmer stiger.

Cathrine Holst, Seniorforsker

Da sexkjøpsloven ble innført 1.1.2009 var hovedstadens gater tomme for prostituerte. Endelig slapp man å forholde seg til disse stakkars, men samtidig også plagsomme og aggressive kvinnene, som i hovedsak var nigerianske. På innemarkedet derimot, skjedde intet nytt. Sexarbeidere der kunne fortelle at de hadde like mange kunder som før. Etter et halvt år så var også gateprostitusjonen på samme nivå som det den var i 2007.

Andrès Lekanger, Skeivt Forum og Morten Sortodden, PION

Det er interessant at merke seg med at den politiske kvinnebevegelsen fortsatt anser prostitusjon som et konflikttema mellom to ideologiske retninger og ikke har interesser for – eller rett og slett driter i, at dagens reguleringsregime i hovedsak retter seg mot og rammer selgere av seksuelle tjenester. Det er forstemmende å se at kvinnebevegelsen har ingen interesse i være i dialog med kvinner som jobber i prostitusjon. Og det er nedslående å vite at kvinnebevegelsen finner det viktigere å opprettholde fiendebilde enn å samle seg for at strafferettslig kontroll og sanksjoner ikke skal ramme den som selger seksuelle tjenester. Men, ekskluderingspolitikken er ikke noe nytt verken når det gjelder sexarbeidere eller andre kvinner. Da PION i 1992 prøvde seg med parolen Horer er også madonne, et forsøk på å appellere til kvinnesolidaritet førte det til at PIONs aktivister ble utskjelt for å være usolidariske med majoriteten!

Janni: Slik ble mitt liv. Tyskerunge - transseksuell - dronning på Strøket

I over femti år har Janni jobbet som prostituert, etter at hun stakk til Oslo som ung gutt. En ”tyskerunge” trengte jo heller ikke skolegang ... Tusener av menn har betalt for hennes tjenester, også før hun ble kjønnskorrigert. Og som førstereisgutt på ”Frierfjord” gjorde hun et desperat forsøk på å komme seg bort fra prostitusjonen.

1.januar 2009 vedtok stortinget loven som innebar at det ikke var lov å kjøpe sex på gatene rundt om i Norge (vg.no). Hvordan påvirket dette de kvinnene som gjorde dette for å overleve? Bør det være en forbrytelse å kjøpe tilfredsstilling av sex? Hva er egentlig årsaken til at kvinner velger å selge kroppen sin ute på gatene? Hva slags motstand møter de i hverdagen? Hvilken bakgrunn har dette yrket? I denne artikkelen skal du blant annet få et innblikk i hvordan gateprostituerte lever, og menn som fortsatt kjøper ulovelig sex.

Marikken Nagelstad, 14,5 år

Sexarbeideres rettigheter = menneskerettigheter” sier et slagord. Men hva vil rettigheter for sexarbeidere være konkret?”

I debatten rundt Sexkjøpsloven rådet en ide om at prostitusjon er en del av et patriarkalsk og undertrykkende system. Frivillig prostitusjon kan derfor ikke eksistere, da valget er tatt innenfor disse mekanismene.

Etter ett år som juridisk rådgiver i PION er det på høy tid med en oppsummering i full offentlighet. Det er en stund siden jeg mistet jomfrudommen i forhold til kunnskapen om at det norske juridiske system ikke er perfekt. Jeg var imidlertid ikke forberedt på det som møtte meg på dette feltet, og jeg vil i det følgende dele noen av de lærdommer jeg har gjort meg i løpet av året.

Inger-Lise Hognerud

De afrikanske kvinnene som opererte nederst på Karl Johan før sexkjøpsloven var ubehagelig desperate og pågående. Fordi de var redde? For kyniske bakmenn som banket dem opp hvis de ikke tjente nok penger? Fordi de hadde familie å forsørge hjemme i Nigeria? Uansett var de plagsomme. 

Men er det ok å lage en lov bare for å bli kvitt pågående prostituerte? Oslo byråd gjorde nesten det. De ferske politivedtektene forbyr «aggressiv og pågående tigging og prostitusjon». Selv om «aggressiv og pågående» atferd faktisk allerede var forbudt – om den var kombinert med prostitusjon eller ei.

Andres Lekanger, studentaktivist og Ragnar Kværness, psykolog og tidligere bystyremedlem, Oslo Ap

Sommerens vakreste om ikke eventyr så festival, retter i år fokuset på en usynlig gruppe og et kontroversielt tema. Vi snakker selvfølgelig om festivalen Skeive dager og skeive sexarbeidere. For innimellom konserter, show og andre festligheter pryder skeive sexarbeidere både kunstutstilling og politisk debatt så vel som gateparaden. 

Astrid Renland

Under headingen Wanted: Horekunder formidler leder av Sosialistisk Ungdom (SU), Mali Steiro Tronsmoen, i Ny Tid (30.april–7.mai), at nevnte ungdomsparti skal bruke forsommeren på å jakte på horekunder. Bakgrunnen for jakten er at det ifølge Tronsmoen er noen menn, trass i lovforbudet mot sexkjøp som trådte i kraft 1.januar d.å., som fortsatt kjøper sex. PION synes det er bra at unge mennesker engasjerer seg i viktige samfunnsspørsmål, og prostitusjon er ett av dem. Men, vi finner det bekymringsfullt at SU-leder foreskriver borgervern og at dette gjøres uten noen form for etiske betraktninger om gruppen som rammes av foreskrevet aksjoner.

Astrid Renland

For 30 år siden hadde radikale kvinner aksjoner på ”strøket” i Oslo for å identifisere prostitusjonskunder. Målet den gang var å synliggjøre kjøperen og hans ansvar. Aksjonen ble ikke tatt godt imot blant kvinnene som solgte seksuelle tjenester. Mange feminister skjønte ikke hvorfor – det var jo godt ment. De ville jo bare kvinnenes beste. 

Arne Randers-Pehrson, Konsulent, Pro Sentret