Aktuelt

Sexarbeideres rettigheter = menneskerettigheter” sier et slagord. Men hva vil rettigheter for sexarbeidere være konkret?”

I debatten rundt Sexkjøpsloven rådet en ide om at prostitusjon er en del av et patriarkalsk og undertrykkende system. Frivillig prostitusjon kan derfor ikke eksistere, da valget er tatt innenfor disse mekanismene.

Etter ett år som juridisk rådgiver i PION er det på høy tid med en oppsummering i full offentlighet. Det er en stund siden jeg mistet jomfrudommen i forhold til kunnskapen om at det norske juridiske system ikke er perfekt. Jeg var imidlertid ikke forberedt på det som møtte meg på dette feltet, og jeg vil i det følgende dele noen av de lærdommer jeg har gjort meg i løpet av året.

Inger-Lise Hognerud

De afrikanske kvinnene som opererte nederst på Karl Johan før sexkjøpsloven var ubehagelig desperate og pågående. Fordi de var redde? For kyniske bakmenn som banket dem opp hvis de ikke tjente nok penger? Fordi de hadde familie å forsørge hjemme i Nigeria? Uansett var de plagsomme. 

Men er det ok å lage en lov bare for å bli kvitt pågående prostituerte? Oslo byråd gjorde nesten det. De ferske politivedtektene forbyr «aggressiv og pågående tigging og prostitusjon». Selv om «aggressiv og pågående» atferd faktisk allerede var forbudt – om den var kombinert med prostitusjon eller ei.

Andres Lekanger, studentaktivist og Ragnar Kværness, psykolog og tidligere bystyremedlem, Oslo Ap

Sommerens vakreste om ikke eventyr så festival, retter i år fokuset på en usynlig gruppe og et kontroversielt tema. Vi snakker selvfølgelig om festivalen Skeive dager og skeive sexarbeidere. For innimellom konserter, show og andre festligheter pryder skeive sexarbeidere både kunstutstilling og politisk debatt så vel som gateparaden. 

Astrid Renland

Under headingen Wanted: Horekunder formidler leder av Sosialistisk Ungdom (SU), Mali Steiro Tronsmoen, i Ny Tid (30.april–7.mai), at nevnte ungdomsparti skal bruke forsommeren på å jakte på horekunder. Bakgrunnen for jakten er at det ifølge Tronsmoen er noen menn, trass i lovforbudet mot sexkjøp som trådte i kraft 1.januar d.å., som fortsatt kjøper sex. PION synes det er bra at unge mennesker engasjerer seg i viktige samfunnsspørsmål, og prostitusjon er ett av dem. Men, vi finner det bekymringsfullt at SU-leder foreskriver borgervern og at dette gjøres uten noen form for etiske betraktninger om gruppen som rammes av foreskrevet aksjoner.

Astrid Renland

For 30 år siden hadde radikale kvinner aksjoner på ”strøket” i Oslo for å identifisere prostitusjonskunder. Målet den gang var å synliggjøre kjøperen og hans ansvar. Aksjonen ble ikke tatt godt imot blant kvinnene som solgte seksuelle tjenester. Mange feminister skjønte ikke hvorfor – det var jo godt ment. De ville jo bare kvinnenes beste. 

Arne Randers-Pehrson, Konsulent, Pro Sentret

I Norge ble kjøp av sex forbudt fra og med 1. januar i år. Men den unge eks-politikeren «Jonas» har ingen planer om å slutte å prostituere seg. 

«Jonas» synes at det er veldig trist at politikerne nå har kriminalisert frivillig prostitusjon mellom voksne mennesker.

– Jeg synes det umyndiggjør mennesker og tar fra dem retten til å bestemme over egen kropp. I tillegg tror jeg kriminalisering vil føre til enda mer sosial utestenging av prostituerte, og det vil sannsynligvis føre til at kriminelle får et enda større grep om prostitusjonsmarkedet. Det er veldig leit, for det trenger ikke å være slik, sier «Jonas» som er i begynnelsen av 20-årene.

Hege Olsen

Dette er en gruppe for alle os, der mener, at kampen for sexarbejderes rettigheder er en feministisk kamp. Vi ønsker at bekæmpe diskrimination og undertrykkelse af ALLE kvinder!

STOP KRIMINALISERING AF SEXARBEJDE! STOP SEXKØBSFORBUDET!

At ulovliggøre sexkøb er ultimativt at ulovliggøre sexarbejderen. Den eneste forskel er, at man ikke engang tilkender den kvindelige sexarbejder ansvarlighed nok til at kunne stille hende til regnskab for sine egne valg. Vi kræver en ende på dette forkvaklede kvindesyn!

Ifølge Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratets avdeling for miljø og helse, vil de i løpet av kort tid sette i gang arbeidet med å kartlegge mannlig prostitusjon. 
– Dette ble mer aktualisert i forhold til kriminaliseringen av sexkjøp fra 1. januar. Det kom da tydeligere fram at det er et kjønnsperspektiv innen prostitusjon, og behovet for å vite mer om menn som selger sex har blitt mer tydelig.

Hege Olsen, Blikk

UNDER OVERSKRIFTER som «Prostituerte herjer fritt», «Sexsalget eksploderer» og «Nordens største horegate» har vi de seineste årene kunnet lese om endringer i det norske prostitusjonsmarkedet. På mange måter er også disse overskriftene betegnende for dramatikken journalistene formidler og beskriver. 

Det er spesielt de nigerianske kvinnene som har vekket offentlighetens oppmerksomhet (og forargelse). Ikke bare fordi de oppfattes som mer synlige på grunn av deres hudfarge, eller fordi de etter hvert er blitt en dominerende gruppe i gateprostitusjon, men også fordi de oppleves som mer påtrengende.

Synnøve Økland Jahnsen, sosiolog, UiB

Jeg krever retten til å problematisere påstander om sexkjøpslovens fortreffelighet, uten at dette reduseres til uttrykk for «kvinnefiendtlige» holdninger jeg ikke kjenner meg igjen i. 

AGNETE STRØM i Kvinnefronten gir en feilaktig fremstilling av mitt innlegg i BT 04.11. 
Jeg gir etter hennes mening uttrykk for en snever forståelse av bakgrunnen for at vi for første gang fikk et politisk flertall for kriminalisering av sexkjøp.

Synnøve Økland Jahnsen, sosiolog, UiB

Onsdag den 20. november ble den norske sexkjøpsloven banket i gjennom i Odelstinget. Ikke overraskende var partifordelingen følgende: SV, AP; KRF og SP var for, og Høyre, FrP og Venstre var i mot. Det er et nedslående resultat og det var nedslående å overvære debatten. Selv om det ble ymtet noe om at lovforslaget hadde skapt konflikter i maktens korridorer så ga en håndfull representanter i den storslåtte stortingssalen mer inntrykk av plankekjøring enn aktivt politisk engasjement når norsk rettshistorie skrives. I debatten før avstemmingen var det Høyre, FrP og Venstre som debatterte både bakteppet for og konsekvensene av et lovforbud, mens innleggene til representantene fra SV, AP, KrF og SP, bar preg av synsing, tro og følelser. Bortsett fra Marit Nybakken som fortsatt fastholder at straffeforbudet er en prinsipplov som vil sende et kraftig signal til menn og ikke straffelov, er det menneskehandel som diskuteres der solidaritet med ofrene for denne typen økonomisk utnytting strekker seg til at vi skal hindre elendigheten å komme til Norge. 

Astrid Renland