Aktuelt

I Norge ble kjøp av sex forbudt fra og med 1. januar i år. Men den unge eks-politikeren «Jonas» har ingen planer om å slutte å prostituere seg. 

«Jonas» synes at det er veldig trist at politikerne nå har kriminalisert frivillig prostitusjon mellom voksne mennesker.

– Jeg synes det umyndiggjør mennesker og tar fra dem retten til å bestemme over egen kropp. I tillegg tror jeg kriminalisering vil føre til enda mer sosial utestenging av prostituerte, og det vil sannsynligvis føre til at kriminelle får et enda større grep om prostitusjonsmarkedet. Det er veldig leit, for det trenger ikke å være slik, sier «Jonas» som er i begynnelsen av 20-årene.

Hege Olsen

Dette er en gruppe for alle os, der mener, at kampen for sexarbejderes rettigheder er en feministisk kamp. Vi ønsker at bekæmpe diskrimination og undertrykkelse af ALLE kvinder!

STOP KRIMINALISERING AF SEXARBEJDE! STOP SEXKØBSFORBUDET!

At ulovliggøre sexkøb er ultimativt at ulovliggøre sexarbejderen. Den eneste forskel er, at man ikke engang tilkender den kvindelige sexarbejder ansvarlighed nok til at kunne stille hende til regnskab for sine egne valg. Vi kræver en ende på dette forkvaklede kvindesyn!

Ifølge Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratets avdeling for miljø og helse, vil de i løpet av kort tid sette i gang arbeidet med å kartlegge mannlig prostitusjon. 
– Dette ble mer aktualisert i forhold til kriminaliseringen av sexkjøp fra 1. januar. Det kom da tydeligere fram at det er et kjønnsperspektiv innen prostitusjon, og behovet for å vite mer om menn som selger sex har blitt mer tydelig.

Hege Olsen, Blikk

UNDER OVERSKRIFTER som «Prostituerte herjer fritt», «Sexsalget eksploderer» og «Nordens største horegate» har vi de seineste årene kunnet lese om endringer i det norske prostitusjonsmarkedet. På mange måter er også disse overskriftene betegnende for dramatikken journalistene formidler og beskriver. 

Det er spesielt de nigerianske kvinnene som har vekket offentlighetens oppmerksomhet (og forargelse). Ikke bare fordi de oppfattes som mer synlige på grunn av deres hudfarge, eller fordi de etter hvert er blitt en dominerende gruppe i gateprostitusjon, men også fordi de oppleves som mer påtrengende.

Synnøve Økland Jahnsen, sosiolog, UiB

Jeg krever retten til å problematisere påstander om sexkjøpslovens fortreffelighet, uten at dette reduseres til uttrykk for «kvinnefiendtlige» holdninger jeg ikke kjenner meg igjen i. 

AGNETE STRØM i Kvinnefronten gir en feilaktig fremstilling av mitt innlegg i BT 04.11. 
Jeg gir etter hennes mening uttrykk for en snever forståelse av bakgrunnen for at vi for første gang fikk et politisk flertall for kriminalisering av sexkjøp.

Synnøve Økland Jahnsen, sosiolog, UiB

Onsdag den 20. november ble den norske sexkjøpsloven banket i gjennom i Odelstinget. Ikke overraskende var partifordelingen følgende: SV, AP; KRF og SP var for, og Høyre, FrP og Venstre var i mot. Det er et nedslående resultat og det var nedslående å overvære debatten. Selv om det ble ymtet noe om at lovforslaget hadde skapt konflikter i maktens korridorer så ga en håndfull representanter i den storslåtte stortingssalen mer inntrykk av plankekjøring enn aktivt politisk engasjement når norsk rettshistorie skrives. I debatten før avstemmingen var det Høyre, FrP og Venstre som debatterte både bakteppet for og konsekvensene av et lovforbud, mens innleggene til representantene fra SV, AP, KrF og SP, bar preg av synsing, tro og følelser. Bortsett fra Marit Nybakken som fortsatt fastholder at straffeforbudet er en prinsipplov som vil sende et kraftig signal til menn og ikke straffelov, er det menneskehandel som diskuteres der solidaritet med ofrene for denne typen økonomisk utnytting strekker seg til at vi skal hindre elendigheten å komme til Norge. 

Astrid Renland

Seksualitet dukker alltid opp i mediene og på den offentlige agenda når det blir varmere i været. Det har jeg lært av Kirsten Frigstad og Liv Jessen. Prostitusjon er en gjenganger på våren. Dette året kun et unntak i form av kraften debatten har hatt og resultatet vi har fått. Det er påfallende hvor ensidig man har fokusert både i analysene av fenomener, og hvilke kortslutninger og sammenblandinger som har blitt gjort underveis i debatten.

Aino Lundberg

I ei tid med moralske fundamentalister på frammarsj er seksuell helse og rettigheter blitt et stridstema. Reaksjonære kristne bevegelser opplever en oppblomstring i USA, Afrika og deler av Øst-Europa. I Midtøsten og Sørøst-Asia ser vi liknende religiøse vekkelser på frammarsj innen islam og hinduismen. I tillegg har spenningene mellom religionenes interessesfærer økt siden 11. september 2001. Religiøse ideologier appliseres på seksualitet og blir brukt for å fremme politisk makt i denne striden. Religiøse institusjoner med konservative syn på kjønn og seksualitet øker sin makt. Denne artikkelen vil se på hvordan USA under president Bush bidrar på dette området.

Annika W. Rodriguez

I løpet av få år har vi vært vitne til en radikal endring i den politiske debatten om prostitusjon både på internasjonalt og nasjonalt hold. I hovedsak kan endringen tilskrives økt global mobilitet. Prostitusjon har fått en betydelig rolle som migrasjonsform, og med FN-konvensjonen av 2000 mot transnasjonal organisert kriminalitet, er den grensekryssende og migrasjonsrelaterte prostitusjonen blitt knyttet til menneskehandel og organisert kriminalitet.

Astrid Renland

The Asia Pacific Network of Sex Workers (APNSW) is the recipient of the 2008 international Award for Action on HIV/AIDS and Human Rights, the Canadian HIV/AIDS Legal Network and Human Rights Watch announced today. The award, which recognizes outstanding individuals and organizations that protect the rights and dignity of people living with or affected by HIV/AIDS, was presented in Mexico City on August 6, 2008, at the XVII International AIDS Conference.

SKADER SEG SELV. Den prostituerte er ikke et offer, men et selvskadende individ som ønsker letttjente penger. Prostitusjon er ikke et yrke, men en måte å nedverdige seg selv og sine kunder på. Hvis vi skal få bort kjøp og salg av sex, må både prostituerte og horekunder få terapi og hjelp.

(Først publisert: Aftenposten, 26. juli, 2006)

Nina Karin Monsen, Filosof og forfatter