Her kommer vi” sang Kvinneguppa Ottar og støttespillere kledd i onepiece-drakt med skjelett (en hyllest til Jan Teigen og Inger Lise Rypdals norske GP-låt Voodoo fra 1976?) mens de stirret olmt på kvinnen med sort liten topp og underdel, som slang seg med akrobatiske øvelser i pole-stanga på Stortorvet midt i Oslo sentrum.
”Kvinnen” er, stripper, poledanser og student, Hege Grostad, som har tatt opp kampen mot forbudsivrige radikal feminister som fredag 17.juni markerte 20 års jubileum med en demonstrasjon mot strippebarer i Oslo.
- Dette er ikke en markering mot Ottar generelt men jeg ønsker å vise at ikke alle er i mot stripping, sier Grostad. - Ottar har stilt de samme kravene i femten år uten at de har slått igjennom så det føles som de roper ulv, ulv. Men i fjor innførte Island forbud mot stripping og det ble innført lisenser i London som gjorde det vanskeligere for strippeklubber, derfor synes jeg vi som jobber i bransjen skal si ifra.
Det er ikke første gang Grostad tar offentlig til motmæle, 14. april hadde hun et innlegg i Aftenposten Et forsvar for stripping der hun imøtegår utspillet fra Kvinnegruppa Ottar og enkelte kvinnepolitikere . Hun kjenner seg ikke igjen i det bildet av utnyttede og undertrykte kvinner, prostitusjon og menneskehandel, som Kvinnegruppe Ottar og andre kvinnepolitikere formidler er virkeligheten i strippeklubbene. For henne er det et arbeid hun trives med og betaler skatt av.
- Jeg kjenner ikke til at kvinner som jobber på strippeklubber i Oslo er ofre for menneskehandel, men jeg kjenner jo først og fremst til String som er min arbeidsplass og der er det ryddig arbeidsforhold, sier hun.
Ifølge Grostad er hun alene om å stå fram men hun formidler at hun har stor støtte blant kollegaer.
- Det er en lyssky bransje og mange kvier seg for å snakke åpent om yrket sitt av redsel for å bli møtt med fordømmelse, sier Grostad. – Slik bør det ikke være i 2011.
Grostad har ikke tro på at strippeklubber forsvinner om det innføres et forbud.
- Da vil det bare gå under bakken og det vil skape et marked for de mest useriøse i bransjen og gjøre det vanskeligere å kontrollere arbeidsforholdene, mener hun. - Om man er bekymret for kvinner som jobber i bransjen burde de kreve at det innføres lovverk som man har andre land som for eksempel Canada og USA der det er regler for både arbeidstid, lønn og sceneshow.
- I Norge er en strippeklubb per definisjon et utested og det er fritt fram for hvem som helst å åpne en klubb og det er ingen regulering av arbeidsforholdene for strippere, sier Grostad. – Sånn synes jeg heller ikke det skal være, og jeg blir gjerne med på å utarbeide et slikt regelverk.
En runde blant unge kvinnelige bivånere til Grostads opptreden viser at stripping langt i fra anses som kvinneundertrykkende. Stripping er kultur, underholdning og frigjørende – sist men ikke minst er poledance utrolig god trening - ble det formidlet.
- Å kreve et forbud er det samme som å si at kvinners nakenhet er stygt, sier en ung kvinne. - De har et show som krever en trent og sterk kropp og det er vakkert å se på. De får betalt og jeg tviler på at de føler seg undertrykt. I tillegg tror jeg at jeg disse kvinnene er kapable til å tale for seg selv.
Kunne du ha jobbet som stripper?
- Ja etter litt mer trening, sier hun og ler. – Jeg har flere venner som går på poledance-kurs, og de forteller at de føler seg mer frigjort og sterkere. Men man må kanskje være litt mer ekshibisjonist enn jeg er for å opptre offentlig.
En annen unge kvinne formidler at hun kunne tenke seg å jobbe som stripper.
- Jeg har prøvd poledancing og det var dritgøy, forteller hun.
- Jeg har også vært på strippeshow og da jeg fikk lyst til å delta selv.
