Det kunne ha vært en blast from the past, men det er ikke det. For det triste med Agnete Strøm og Kvinnefronten er de siste 17 årene har de kjempet for en lovbestemmelse som er der.
Kvinnefrontens representant i Bergen, Agneta Strøm, vil ha svenske tilstander i Norge og ber alle politiske partier å slutte unisont opp om sexkjøpsloven (KK 31. August 2026).
Strøm har rett i at i motsetning til Sverige har vi tre, og av og til fire, politiske partier på Stortinget som ikke støtter kriminalisering av sexarbeid. Høyre, Venstre og Frp gikk imot innføringen av sexkjøpsloven og begrunnet det med som sant var; det ville føre til mer utnyttelse av personer som selger sex. I ettertid har Miljøpartiet De Grønne, MDG, kommet til og har uttalt et tydelig ståsted mot kriminalisering. Da sexkjøpsloven ble evaluert i 2014 av Vista Analyse som mot bedre viten priste den opp i skyene for dens effektivitet, fastslo Solberg-regjeringens justispolitiske ledelse fra Frp, statssekretær Vidar Brein-Karlsen, at det var behov for mer kunnskap om feltet og annonserte at en stortingsmelding var på trappene. Stortingsmeldingen kom aldri, men siden da har Frp har rullet som den berømmelige løse kanon på dekk, og er av og til imot og av og til for sexkjøpsloven.
Da MDGs stortingsgruppe la fram et representantforslag om å nedsette et utvalg for å se på hvordan utilsiktede konsekvenser av straffelovens prostitusjonsbestemmelser rammer parten som selger sex, både i form av manglende rettsbeskyttelse som medborger og beskyttelse mot utnytting og vold som sexselger, sa Frp nei. De begrunnet sitt nei med at de ikke hadde tro på at offentlige utredninger og byråkrati ville løse problemet. I Stortingsdebatten formidlet Frps representant at om man vil «(…) innføre en hel haug av rettigheter for denne virksomheten, sender man et signal ut i verden som er en invitasjon til å etablere mer kriminalitet i Norge.
Justisministeren Astri Aas-Hansen hevdet MDG ville «tilrettelegge bedre for prostitusjonsvirksomhet, slik at det skal bli enklere å kjøpe og selge sex». De øvrige partiene som står støtt rundt sexkjøpsloven hevdet med manglende empiri at forbudet bekjemper menneskehandel. Høyre har som vanlig berøringsangst når gjelder å håndheve egen programerklæring, strakk seg til å si at vi trenger mer kunnskap og at Stortinget skal be regjeringen om å komme med «forslag til tiltak som kan gi økt beskyttelse mot diskriminering og utnyttelse for personer som selger seksuelle tjenester». Det er med andre ord ingen umiddelbar fare for at sexkjøpsloven fjernes.
Svenskenes tilslutning til strafferettslig tiltak og nulltoleransepolitikk rettet mot samfunnsmessige marginaliserte grupper er en helt egen debatt.
Men det triste med Agnete Strøm og Kvinnefronten er at i 17 år har de kjempet for en lovbestemmelse som er der, og samtidig vært tause om den negative utviklingen forbudslinjen har medført og de strukturelle og individuelle konsekvensene av kriminaliseringen.
I dag bygges tjenestetiltakene ned, det eksisterer ingen systematisk kunnskap om feltet og partene som selger sex er usynliggjort i politikkutformingen. Forbudet sementerer storsamfunnets stigma og påvirker fordømmende holdninger i helse- og omsorgstjenestene og selvstigma blant de som selger og/eller bytter sex. Det er mer vold og utnytting, mens rettstilstanden og rettsbeskyttelsen for partene som selv sex stadig svekkes. Samtidig som dagens marked er svært lukrativt for den svarte økonomien. Man er uten beskyttelse for statens inngrep, og om man som eneforsørger må selge sex for å håndtere familieøkonomien, er man tvunget til å alliere seg med mer eller mindre kriminelle aktører som spekulerer i høye terskler for anmeldelser.
Hvorfor det ikke er interessant for en kvinneorganisasjon som jobber for likestilling og mot undertrykking og krever alle kvinners skal ha rett til å bestemme over eget liv og egen kropp er vanskelig å forstå?
