Forenom AS som har korttidsleie av rom og leiligheter, har blitt felt i Diskrimineringsnemnda for å diskriminere basert på kjønn og etnisitet.

 

PIONs jurist Natascha Siegert har bistått en kvinne som hevdet seg diskriminert på bakgrunn av kjønn og etnisitet, og klagde Forenom til Diskrimineringsnemnda. Nemnda har gitt fullt medhold til klager.

Kvinnen booket seg inn og forhåndsbetalte for tre dager. Dagen etter fikk hun beskjed om at hun måtte forlate hotellet umiddelbart og at hun var svartelistet i hotellkjeden. Forenom begrunnet det med at de hadde mistanker om at hun solgte sex og hevdet at noen hadde observert at hun hadde hatt gjester på rommet. Ifølge kvinnen hadde hun en venn på besøk og de hadde bestilt pizza, hun var selv borte fra rommet mellom kl. 01:00 og 06:00. Da hun returnerte etter å ha forlatt rommet klokken 11:00 på formiddagen ble hun nektet adgang.

Avtalen ble kansellert på timen noe som medførte at hun ikke hentet sine eiendeler med beskjed om å komme tilbake på mandag da kontoret var stengt i helgene. Forenom nektet også å returnere forhåndsbetalingen for de to dagene hun ikke fikk benyttet.  

Nemnda la til grunn at Forenom ikke hadde grunnlag for å hevde at kvinnen hadde benyttet rommet som arbeidssted – det vil si mottatt kunder der. Nemnda viste til at kvinnen var borte store deler av natten talte imot Forenoms påstand, og det at Forenom, ifølge nemda, ikke har vært i stand til å legge fram objektive fakta som lå til grunn for mistanken. Forenom ga heller ikke kvinnen mulighet hverken til å forklare seg eller bestride bortvisningen. Ifølge nemnda

Ifølge nemda kan forskjellsbehandling være lovlig om det har et nødvendig mål, og ikke medfører uforholdsvismessig inngripen for den som blir forskjellsbehandlet.

Nemnda peker på at Forenom ikke tok kontakt med kvinnen etter at de mottok varsler og observasjoner som tilsa at det kunne foregå salg av seksuelle tjenester i leiligheten. De tok heller ikke kontakt med henne før etter at de hadde besluttet at hun skulle bortvises fra leiligheten. Hun fikk derfor ikke mulighet til å forklare seg eller bestride bortvisningen. Forenom har ifølge nemnda, heller ikke vurdert andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer.

Nemnda fastslår at utkastelsen var et klart uforholdsmessig inngripen, og at Forenom AS baserte sin mistanke på kjønn og etnisitet.

Å anta at man selger sex fordi man er kvinner med spesifikk etnisk tilhørighet er ifølge nemda, ikke tilstrekkelig grunnlag for utkastelse. Nemnda ser heller ikke at Forenom har grunnlag for å holde tilbake betalingen for de to nettene hun ikke fikk benytte.

Diskrimineringsnemdas avgjørelse er viktig, og all ære til kvinnen som valgte å klage inn Forenom.

Forenom er ikke det første hotellet som felles. I 2007 fikk en kvinne medhold da hun klagde inn Thon hotell som nektet henne og en venninne å ta inn på hotellet til likestilling og diskrimeringsombudet, LDO.  I 2008 ble nok et hotell felt av ombudet da en brasiliansk kvinne opplevde at hun ikke fikk reservere rom da hun oppga nasjonaliteten.  Og i 2015 ble Royal Garden Radisson Blue felt av ombudet fordi de nektet en kvinne som jobbet med sexarbeid adgang til hotellet.  I avgjørelsen skriver ombudet blant annet «hotellet har mistenkt og avvist A uten at hun hadde bedrevet prostitusjon eller på annen måte vært til sjenanse for hotellet eller andre hotellgjester.»

De få sakene som har blitt klagd avdekker at det er et felt med høy terskelen for å ta til motmæle. Mange er redd for at en klage vil føre til at det blir offentliggjort at de jobber med sexarbeid, og like mange tror at de som sexarbeidere, ikke vil nå igjennom med en klage.

Nemdas avgjørelse er derfor veldig viktig på mange nivåer utover å ha gitt kvinnen som klagde inn saken medhold. Deriblant det rettslige og politiske nivået, stortinget og lovgiverne.

PION har i likhet med Pro Sentret og Nadheim fått mange henvendelser fra personer som har opplevd å bli kastet ut på dagen fra leiligheten de bor i, eller nektet adgang og svartelistet av hotellkjeder der Forenom de siste årene har vært en gjenganger. Vi har i mange år påpekt det problematiske med at politiet samarbeider med private og kommersielle aktører som opplever at de får blanko fullmakt i håndhevelsen av husleieloven og avtalerettslige prinsipper.

Blant annet løftet Kirkens Bymisjon tiltak i Stavanger, Albertine (nåværende Nadheim) i 2011, hotellkjeders praksis og samarbeid med politiet til Datatilsynet, Politidirektoratet og hotellnæringen.

I forbindelse med forarbeidet til ny boligleielov ba PION og Pro Sentret  en avklaring i i utleieres «håndheving» straffelovens § 315 – den såkalte hallikparagrafen som griper inn i husleieloven og medfører at personer som selger sex, ikke har samme rettslige beskyttelse som øvrige leietakere. Det var ikke et tema som husleielovutvalget valgte å drøfte.  

PION har videre adressert det i sivilsamfunnets rettsstatsmelding for 2024 og 2025, og påpekt at «hallikparagrafen treffer så bredt at den enkelte leietager blir stående uten rettigheter som leietager, uten oppsigelsesvern eller mulighet til å bo trygt».

Det var også ett av områdene Miljøpartiet De Grønnes fremmet i forslaget til Stortinget om å sette ned et offentlig utvalg for å se på de uintenderte konsekvensene av straffelovens regulering av prostitusjon for parten som selger sex. Forslaget ble som kjent avvist av de øvrige politiske partiene i Stortinget.

At noen tar omkostningene det kan medføre og klage inn overtramp og i tillegg blir hørt er derfor av vesentlig betydning.  

Man kan håpe at det medfører større faglig og politisk interesse for hvordan dagens lovbestemmelser på prostitusjonsfeltet rammer ikke bare en legal part, men også den parten forbudene er hevdet å skulle beskytte.

Les grunnlaget for Diskrimineringsnemndas avgjørelse